Foto: Per A.J. Andersson
Da Dawit Isaak ble arrestert i Eritrea 23. september 2001, var datteren Danait bare to år gammel. Onsdag har faren vært fengslet i 25 år uten tiltale eller rettssak.
Danait Isaak er i dag 27 år. Hun kjenner først og fremst faren gjennom det familien har fortalt om ham.
– Jeg er 27. Min pappa har sittet fengslet i 25 år. Det er nesten hele livet mitt, sier hun til SVT.
Familien har ikke hatt direkte kontakt med Dawit Isaak siden 2005. Hvor han befinner seg og hvordan helsetilstanden hans er, er fortsatt uklart. Svenske myndigheter har tidligere sagt at de går ut fra at han lever, men familien har ikke fått et verifisert livstegn.
Ble arrestert etter krav om demokratiske reformer
Dawit Isaak er journalist, forfatter og dramatiker. Han flyttet til Sverige på slutten av 1980-tallet og ble svensk statsborger i 1992. Senere vendte han tilbake til Eritrea og ble medeier og journalist i den uavhengige avisen Setit.
I 2001 publiserte avisen et opprop der politikere krevde demokratiske reformer i Eritrea. Regjeringen svarte med å slå hardt ned på kritikere og uavhengige medier.
Alle landets uavhengige medier ble stengt i september samme år. Journalister, forfattere og politikere ble arrestert. Isaak ble hentet 23. september. Han har aldri fått saken sin prøvd i en domstol.
– Du vet ikke hvordan han har det. Du vet ikke hvor han er. Du vet ikke om han faktisk lever.
Slik beskriver Danait Isaak uvissheten familien har levd med. Hun sier samtidig at familien ikke kommer til å gi opp kampen for å få ham fri.
Krever dokumentert livstegn
25-årsdagen har ført til nye internasjonale krav mot Eritrea.
En koalisjon av menneskerettighets- og pressefrihetsorganisasjoner krever at myndighetene legger fram dokumentasjon på at Isaak lever, gir ham tilgang til svensk konsulær hjelp og uavhengig medisinsk behandling, og løslater ham slik at han kan reise til Sverige.
Bak initiativet står Raoul Wallenberg Centre for Human Rights sammen med blant andre Committee to Protect Journalists, Reporters Without Borders, Free Dawit og flere andre organisasjoner.
Organisasjonene omtaler Isaak og flere av hans fengslede kolleger som journalistene som har sittet lengst fengslet i verden.
De mener saken også stiller spørsmål ved hvor langt Sverige og EU er villige til å gå når en europeisk statsborger holdes fengslet uten rettssak.
Over 180 forfattere krever svar
Presset kommer også fra forfattermiljøet.
Norsk PEN sluttet seg 18. september til en internasjonal kampanje for tolv eritreiske forfattere og journalister som forsvant under myndighetenes aksjon mot uavhengige stemmer i 2001.
Blant underskriverne er nobelprisvinnerne Olga Tokarczuk og J.M. Coetzee. Mer enn 180 forfattere og journalister krever at Eritrea dokumenterer hva som har skjedd med de fengslede.
Norsk PEN opplyser at de fengslede i 25 år har vært avskåret fra omverdenen og nektet kontakt med advokater og sine nærmeste. Eritreiske myndigheter har heller ikke offentlig bekreftet hvor de holdes eller gitt dokumentasjon på helsetilstanden deres.
Datteren mener Sverige må gjøre mer
Danait Isaak retter også kritikk mot svenske myndigheter.
Hun mener Sverige har et særlig ansvar fordi faren er svensk statsborger, og etterlyser sterkere diplomatisk press på Eritrea.
– Min pappa er svensk statsborger, og de har en plikt til å få ham ut. Nå har det gått 25 år. Man må legge press, sier hun til SVT.
Sverige har gjennom årene forsøkt ulike diplomatiske tilnærminger. I september 2025 krevde utenriksminister Maria Malmer Stenergard at Isaak skulle løslates umiddelbart og uten vilkår av humanitære årsaker. Ifølge den internasjonale koalisjonen har Eritrea ett år senere fortsatt ikke gitt noen klar oppdatering om hvor han befinner seg eller hvordan han har det.
Eritrea-konflikten merkes også i Norge
Saken har også en norsk side. Eritreas myndigheter og forholdet mellom regimet og eritreere i utlandet har over flere år skapt debatt i Norge.
I en tidligere sak har Utrop skrevet om sterke konflikter mellom regimekritiske og regimevennlige miljøer blant norsk-eritreere. Politidirektoratet har blant annet fulgt arrangementer i miljøet, samtidig som norske myndigheter har arbeidet med tiltak mot det som kalles transnasjonal undertrykking – press eller kontroll fra utenlandske myndigheter mot personer som bor i Norge.
Nylig skrev også Utrop om eritreiske journalister og forfattere som har kommet til Norge etter å ha opplevd sensur, trusler og forfølgelse.
For Dawit Isaaks familie handler 25-årsdagen likevel først og fremst om én ting: å få vite hva som har skjedd med ham.
Danait Isaak sier familien vil fortsette kampen.
– Vi kommer til å gjøre alt for at han skal bli fri, sier hun.
