Foto: Claudia Gschwend
Oslo kommune har gått gjennom barnevernsmappene til 41 barn og unge som hadde ti eller flere politianmeldelser i 2023. Til sammen hadde barnevernet mottatt 1.296 bekymringsmeldinger om barna – i gjennomsnitt 32 meldinger per barn. Dette kommer fram i Rapport om unge som begår gjentatt kriminalitet.
Kommunens gjennomgang viser at hjelpeapparatet i gjennomsnitt kjente familiene fra barna var ni år gamle. Det yngste barnet var bare to år ved den første bekymringsmeldingen, og familiene hadde i gjennomsnitt en barnevernssak over ni år.
— Dette er en rapport om barn som ikke fikk hjelp tidlig nok. Først av dem som skulle gitt dem en trygg oppvekst, og så av et hjelpeapparat som så det, men ikke handlet kraftig nok. Det tar vi på alvor, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).
Likevel fikk bare 11 av de 41 barna plass i behandlingsinstitusjon. Råd og veiledning var tiltaket barnevernet brukte klart mest, også i saker som etter hvert utviklet seg i alvorlig retning.
Vold og omsorgssvikt gikk igjen
Bak kriminalitetstallene tegner rapporten et bilde av barn som selv hadde levd med store belastninger. Mange vokste opp med vold, omsorgssvikt, fattigdom og ustabile hjemmeforhold.
Flere av barna fortalte selv, eller gjennom søsken, om vold i hjemmet. Ifølge rapporten var flere også registrert som fornærmet i voldssaker før de fylte ti år.
I 31 av de 41 sakene var problematisk skolefravær registrert. Flere av barna hadde psykiske plager, utviklingsforstyrrelser eller andre utfordringer som gjorde behovet for tett oppfølging større.
Skolen var ofte blant de første som varslet. Av de 1.296 bekymringsmeldingene kom 758 fra politiet, 163 fra barnevernsvakten og 117 fra skolene.
«Dette er en rapport om barn som ikke fikk hjelp tidlig nok», sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).
39 familier hadde innvandrerbakgrunn
39 av de 41 familiene i gjennomgangen hadde innvandrerbakgrunn. Kommunen peker samtidig på flere andre forhold som preget familienes liv, blant annet fattigdom, vold og foreldres erfaringer fra krig, flukt og flyktningleirer.
Rapporten beskriver at slike erfaringer sjelden ble koblet til foreldrenes omsorgssituasjon i barnevernets vurderinger. I flere familier var hverdagen dessuten preget av trangboddhet, lav inntekt, hyppige flyttinger og svak tilknytning til arbeidslivet. Kommunens egne funn viser altså et sammensatt bilde der flere alvorlige belastninger hadde bygget seg opp over lang tid.
Alvorlige varsler endte med henleggelse
Et av de mest alvorlige funnene handler om hva som skjedde etter at noen varslet om vold. Oslo kommune skriver at undersøkelser i flere saker ble henlagt selv om det forelå mistanke om vold.
VårtOslo, som har gjennomgått rapporten, skriver at omsorgsovertakelse bare ble gjennomført i én av de 41 sakene. Pålagte hjelpetiltak ble brukt tre ganger.
Rapporten peker også på tilfeller der akuttplassering ble forsøkt etter at barn fortalte om vold hjemme eller hadde svært utagerende atferd. Mangelen på et alternativt sted å bo førte i noen tilfeller til at barna ble sendt hjem igjen.
Barne- og familieetaten omtaler den svært begrensede bruken av omsorgsovertakelse som overraskende. Rapporten viser også at det finnes lite dokumentasjon på om et slikt tiltak i det hele tatt ble vurdert i flere av sakene.
Foreldre ba selv om mer hjelp
I noen saker ønsket foreldrene at barna skulle få institusjonsplass. Ifølge rapporten ble slike ønsker ikke alltid registrert og behandlet som formelle søknader.
Dermed kom det heller ikke et formelt vedtak om ja eller nei. Uten et slikt vedtak fikk foreldrene heller ikke den vanlige muligheten til å klage til Statsforvalteren.
Gjennomgangen peker samtidig på et større problem: Flere tjenester satt med deler av informasjonen om barna, men ingen hadde godt nok ansvar for helheten. Kommunen oppsummerer selv at hjelpeapparatet kom for sent inn og samarbeidet for dårlig.
Mistanke om rekruttering på nett
For noen av barna hadde problemene også flyttet seg over på digitale plattformer. I sju av de 41 sakene forelå det konkret mistanke om at barn ble rekruttert til kriminelle oppdrag på nett.
Kommunen vil nå blant annet bruke mer behandling som følger barnet både hjemme, på skolen og i nærmiljøet, flere institusjonsplasser, tettere én-til-én-oppfølging og forsterkede skoletilbud.
Byrådsleder Eirik Lae Solberg sier at Oslo i dag har flere tiltak enn kommunen hadde i 2023, og viser samtidig til at kriminalitetstallene blant unge har gått ned. Kommunens rapport fastslår likevel ikke at nedgangen skyldes disse tiltakene.
For de 41 barna rapporten handler om, kom mange varsler lenge før kriminaliteten ble omfattende. Gjennomgangen viser dermed ikke bare hva som skjedde etter at barna ble kjent for politiet, men hvor mange muligheter hjelpeapparatet hadde til å gripe inn tidligere.
