Foto: Mitchel Lensink
Russiske myndigheter bruker et omfattende system for å overvåke, true og ramme kritikere som lever i andre land, ifølge en ny rapport fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Russland (ohchr), Mariana Katzarova.
Rapporten «Nowhere is safe» bygger på nær 400 dokumenterte saker fra perioden 2004 til 2026. Katzarova beskriver det som transnasjonal undertrykking – når en stat forsøker å kontrollere, skremme eller straffe mennesker også etter at de har reist ut av landet.
Ifølge rapporten har metodene blitt både flere og mer systematiske etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Aktivister, journalister, menneskerettighetsforkjempere og andre kritikere er blant gruppene som omtales.
«Å forlate Russland betyr ikke å legge russisk undertrykking bak seg», sier Mariana Katzarova.
Presset kan følge med inn i banken
Rapporten viser at russisk påvirkning ikke bare handler om trusler, vold eller digital overvåking. Opplysninger fra russiske myndigheter kan også spre seg gjennom internasjonale registre og databaser som banker og andre selskaper bruker når de vurderer kunder.
Det russiske finanstilsynet Rosfinmonitoring har ifølge FN registrert 21.541 personer som «terrorister og ekstremister». Minst 5.063 av dem skal ha blitt straffeforfulgt på grunnlag som rapporten beskriver som politisk motiverte.
FN-rapporten peker på at slike opplysninger kan havne i kommersielle databaser som LSEG World-Check og LexisNexis. Disse brukes blant annet av banker for å kontrollere kunder og vurdere risiko.
Konsekvensene kan bli alvorlige. Ifølge Katzarova kan personer få bankkontoer sperret eller møte andre økonomiske problemer fordi russiske registreringer blir videreført uten tilstrekkelig kontroll av bakgrunnen for dem.
I juni 2026 ble også den russiske menneskerettighetsgruppen OVD-Info ført opp på Rosfinmonitorings liste. Organisasjonen dokumenterer politisk forfølgelse og arrestasjoner i Russland, og materialet deres brukes av internasjonale menneskerettighetsmiljøer.
Russland bruker Interpol mest
FN-rapporten retter også søkelyset mot Interpol, organisasjonen som hjelper politi i ulike land med å samarbeide over landegrensene.
Russland er ifølge rapporten landet som bruker Interpols såkalte røde etterlysninger oftest. En rød etterlysning brukes for å be myndigheter i andre land om å finne og midlertidig pågripe en person som er etterlyst.
Omtrent halvparten av de Russland-relaterte sakene som Interpols kontrollorgan vurderte i 2024, ble ifølge rapporten funnet å være i strid med Interpols egne regler.
Det kan få store følger for mennesker som allerede har forlatt Russland. En etterlysning kan blant annet skape problemer ved grensepasseringer, i kontakt med politi eller i saker om opphold og utlevering.
Rapporten beskriver også hvordan russiske myndigheter har brukt arrestordrer, straffesaker og andre administrative virkemidler mot personer i eksil.
Familier i Russland blir utsatt for press
Presset stopper heller ikke nødvendigvis hos personen som har reist.
Katzarova beskriver tilfeller der familiemedlemmer som fortsatt befinner seg i Russland blir utsatt for trusler, avhør eller andre former for press. På den måten kan myndighetene forsøke å påvirke personer som bor utenfor landet.
Rapporten omtaler også digital overvåking, netthets, datainnbrudd og kampanjer mot kritikere. I de alvorligste sakene dokumenteres drap, drapsforsøk, vold og forgiftninger mot russiske kritikere i utlandet.
Spesialrapportøren mener dette ikke bør forstås som enkeltstående hendelser, men som deler av et system der russiske myndigheter bruker både statlige organer, mellommenn og internasjonale systemer for å nå personer utenfor landets grenser.
Ber andre land kontrollere opplysningene bedre
Katzarova ber land som tar imot russiske flyktninger, aktivister og andre eksiler om å beskytte dem bedre.
Blant tiltakene hun foreslår, er grundigere kontroll av russiske Interpol-etterlysninger og andre opplysninger fra russiske myndigheter. Banker og finansinstitusjoner bør ifølge rapporten også undersøke russiske registreringer nærmere før de brukes som grunnlag for å stenge kontoer eller nekte tjenester.
Rapporten advarer samtidig mot å behandle russiske eksilmiljøer som en sikkerhetsrisiko bare fordi russiske myndigheter har registrert personer som kriminelle, ekstremister eller terrorister.
Katzarova vil også ha en egen bindende FN-konvensjon mot transnasjonal undertrykking. Målet er å få felles regler for hvordan land skal forebygge slike handlinger, beskytte personer som rammes og holde ansvarlige stater til ansvar.
Rapporten retter seg ikke spesielt mot Norge og dokumenterer ingen konkrete tilfeller der en norsk bank har sperret en konto på grunnlag av en russisk registrering. Den viser derimot hvordan internasjonale systemer kan gjøre at opplysninger fra Russland får konsekvenser langt utenfor landets egne grenser.
