«Flytteforbud» for flyktninger nærmer seg – regjeringen varsler høring

Regjeringen vil sende forslag om begrensninger i flyktningers mulighet til å flytte mellom kommuner på høring i løpet av høsten. Det bekrefter arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) overfor Dagsavisen.

Det er likevel ikke bestemt hvilken løsning regjeringen vil gå videre med. Da planene ble presentert i juni, la regjeringen fram to mulige modeller, og begge skal etter planen vurderes nærmere.

– Det er litt for tidlig å si, sier Stenseng om hvilken modell regjeringen vil velge.

To typer flytteforbud vurderes

Den ene modellen innebærer at flyktninger i en bestemt periode kan bli nektet å flytte til enkelte områder. Regjeringen begrunner dette blant annet med at noen kommuner opplever stor tilflytting av personer som trenger bolig, økonomisk hjelp og andre kommunale tjenester.

Den andre modellen går lenger. Den åpner for et tidsbegrenset forbud mot å flytte ut av kommunen der flyktningen først ble bosatt.

Regjeringen har samtidig sagt at et eventuelt flytteforbud må ha unntak. Det kan blant annet gjelde personer som forsørger seg selv, flytter for å arbeide eller studere, eller der hensynet til barnets beste tilsier at familien bør kunne flytte. Norske statsborgere skal ikke omfattes av ordningen.

Vil hindre press på enkelte kommuner

Regjeringen bruker begrepet «sekundærflytting» om flyktninger som flytter fra kommunen de først ble bosatt i til en annen kommune.

Ifølge regjeringen oppstår det problemer når mange personer med behov for offentlige tjenester flytter til de samme områdene. Staten gir bosettingskommunen integreringstilskudd de første fem årene etter bosetting, og regjeringen peker på at mye av flyttingen den ønsker å begrense skjer etter denne perioden.

Stenseng har tidligere sagt at regjeringen ønsker å unngå at mange flyktninger flytter til områder uten å ha bolig eller arbeid på plass. Samtidig understreker regjeringen at eventuelle begrensninger må være i tråd med norsk lov og Norges internasjonale forpliktelser.

Forskning viser et mer sammensatt bilde

Planene har allerede skapt debatt. Utrop har tidligere omtalt forskning fra Fafo som viser at flyktninger flytter av flere grunner enn behovet for offentlige ytelser.

Arbeid, utdanning, familie, helse- og utdanningstilbud og ønsket om et større sosialt nettverk er blant årsakene forskerne fant. I Fafos undersøkelse fikk 41 prosent av dem som flyttet, høyere inntekt året etter flyttingen, mens 24 prosent fikk lavere inntekt.

Forskningen viser samtidig at flytting kan skape utfordringer for kommuner som mottar mange nye innbyggere med behov for tjenester. Dermed står regjeringen overfor en avveining mellom kommunenes behov for kontroll og den enkeltes mulighet til å flytte for blant annet arbeid, utdanning og familie.

Juridisk utredning ga regjeringen handlingsrom

Tidligere i år fikk Arbeids- og inkluderingsdepartementet en juridisk utredning fra BI-professor Marius Emberland. Han vurderte hvor langt staten kan gå i å regulere flyktningers mulighet til å flytte mellom kommuner.

Utredningen konkluderte med at staten har et vidt handlingsrom, så lenge begrensningene har grunnlag i lov, bygger på legitime hensyn og er forholdsmessige. Regjeringen har brukt denne vurderingen som en del av grunnlaget for det videre arbeidet.

Når høringen kommer, vil det bli klarere hvordan regjeringen ønsker å utforme reglene, hvor lenge en eventuell begrensning skal vare og hvilke grupper som kan få unntak. Per 25. september er den endelige modellen fortsatt ikke offentliggjort.