Foto: Vilde Schandy Ringdal
Asylsøkere har i utgangspunktet samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Kommunen har ansvar for at personer som oppholder seg der, får nødvendig helsehjelp – også når de bor på asylmottak.
I en veilederen fra Helsedirektoratet som ble oppdatert forrige uke, går direktoratet nærmere inn på hvordan kommunene skal organisere tilbudet. Blant annet understrekes det at mangel på D-nummer ikke skal stenge døren til legekontoret.
Skal få legehjelp uten D-nummer
D-nummer brukes blant annet for personer som ikke har norsk fødselsnummer. Nummeret er nødvendig for å kunne stå på en fastlegeliste, men det betyr ikke at en pasient uten D-nummer kan nektes å møte en lege.
– Pasienter skal ha tilgang til legekonsultasjon uavhengig av om vedkommende har fått tildelt såkalt D-nummer, skriver Helsedirektoratet.
Kommunen har samtidig ansvar for å bistå asylsøkere som skal inn i fastlegeordningen. Helfo kan kontrollere om personen allerede har et D-nummer, og ved behov be Skatteetaten om å opprette et.
Helsedirektoratet understreker også at konsultasjonene må planlegges slik at det er nok tid til å bruke tolk når det er nødvendig. Helsepersonell har ansvar for å vurdere behovet for kvalifisert tolk og bestille denne.
Samme helserettigheter som andre
Asylsøkere har rett til både fysisk og psykisk helsehjelp fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Rettighetene gjelder uavhengig av om personen bor privat eller på mottak.
For personer som ennå ikke har søkt asyl, har fått endelig avslag eller oppholder seg ulovlig i Norge, gjelder andre og mer begrensede regler. Barn under 18 år har likevel rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av oppholdsstatus.
Den oppdaterte veilederen gjør kommunenes ansvar tydeligere på områder der praktiske hindringer kan stå mellom en pasient og hjelpen personen har rett til.
