Foto: Ikhlasul Amal
- Vil at jenter skal vente til 15 år med hijab - 06.10.2026
- Vil ha flere nordmenn med på Welcome Week - 03.10.2026
- Fra taxi til filmlerretet - 03.10.2026
Når et lite barn sier at hun ønsker å bruke hijab, er det ikke nødvendigvis enkelt å avgjøre hvor ønsket kommer fra, er utgangspunktet for et debattinnlegg av Almir Martin og Malin Ali i Dag og Tid 2. oktober.
Skribentene argumenterer for at jenter bør få vente til de er 15 år før de tar stilling til om de vil bruke hijab fast.
Bakgrunnen er en bekymring for at små barns valg kan være sterkt påvirket av foreldrene, religiøse normer og forventninger i miljøet rundt dem.
Begge skiller mellom at et barn prøver hijab hjemme og at plagget blir en fast del av hverdagen i barnehagen eller på skolen. Et lite barns ønske om å bruke hijab ikke nødvendigvis betyr at barnet har forutsetninger for å forstå hva valget innebærer.
– Vegen inn kan vere brei, vegen ut langt smalare, skriver de.
Vil ha lovforbud
Begge går lenger enn å oppfordre foreldre til å vente, og mener det bør innføres et lovforbud mot hijab for jenter under 15 år.
– Vi mener at et lovforbud er nødvendig. Alternativet er i praksis å skyve ansvaret over på lærere og andre som jobber med barn, og be dem vurdere hvor frivillig et slikt valg egentlig er. Det er en krevende oppgave, særlig når slike vurderinger forutsetter kunnskap om religiøse normer, kulturelle forventninger og sosial kontroll som langt fra alle har. Et så grunnleggende spørsmål om barns frihet bør derfor ikke avhenge av den enkelte lærers kompetanse, mot eller skjønn, sier Martin til Utrop.
Debattantene peker også på at frivillighet ikke bare handler om retten til å begynne med hijab, men om muligheten til å slutte. Jenter kan ifølge argumentasjonen få støtte og anerkjennelse når de begynner å bruke plagget, samtidig som det kan være vanskeligere å ta det av igjen.
Har forsvart voksne kvinners rett til hijab
Ali har tidligere argumentert for voksne kvinners rett til selv å bestemme om de vil bruke hijab.
I et innlegg i Utrop 19. september argumenterte hun for at selvbestemmelsen må gå begge veier: Kvinner skal både kunne velge hijaben og velge den bort. Hun tok samtidig avstand fra tvang og sosialt press.
Debatten om barnehijab handler dermed om når et barn har tilstrekkelig selvstendighet til å ta et valg som kan være nært knyttet til religion, familie og identitet.
Stortinget sa nei til hijabforbud
Forslaget kommer få måneder etter at Stortinget behandlet spørsmålet om barnehijab. Fremskrittspartiet fremmet i vår et forslag om å forby hijab i barnehagen og grunnskolen.
Forslaget ble debattert 12. mai og nedstemt 19. mai.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) erkjente under en stortingsdebatt at hijab i enkelte tilfeller kan være et resultat av negativ sosial kontroll eller tvang. Hun avviste likevel at et generelt forbud er riktig virkemiddel.
Nordtun argumenterte blant annet med at et forbud kan føre til at barn trekkes ut av barnehagen eller andre fellesskap der ansatte nettopp kan oppdage negativ sosial kontroll. Hun viste også til at ikke alle barn som bruker hijab, gjør det på grunn av press eller tvang.
– Forbud som bare rammer hijab, reiser spørsmål om menneskerettigheter og diskriminering. Dagens regler forbyr ansiktsdekkende plagg i skolen, mens hijab og andre religiøse hodeplagg er tillatt.
15-årsgrense finnes allerede på trosfeltet
Forslag om 15-årsgrense sammenfaller med en aldersgrense som allerede finnes i trossamfunnsloven.
Fra fylte 15 år kan en person selv melde seg inn i eller ut av et tros- eller livssynssamfunn. For barn under 15 år er det de som har foreldreansvaret som kan gjøre dette.
Men loven fastsetter ikke noen 15-årsgrense for bruk av hijab.
Samtidig slår trossamfunnsloven fast at barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i spørsmål som gjelder deres egen utøvelse av tro og livssyn.
