Foto: Nadiia Oliinyk
Norsk åpner dører til jobb, utdanning og kontakt med andre. Men for ukrainere som har flyktet fra krigen, skjer språklæringen samtidig som de skal bygge opp en ny hverdag.
Bekymringer for familien og usikkerhet om fremtiden kan følge med inn i klasserommet. Etter arbeidsdagen skal det kanskje også være krefter igjen til lekser og nye ord.
Tetiana Yurchenko er psykolog og gestaltterapeut med videreutdanning innen kroppsorientert terapi og systemisk familieterapi. Hun forteller til Utrop at stress og en krevende livssituasjon kan påvirke hvordan vi lærer og husker.
Yurchenko kom selv til Norge med sønnene sine etter at fullskalakrigen startet i 2022, og bosatte seg i Moss. Her har hun blant annet møtt ukrainske flyktninger gjennom Krisesenter Moss og Frivilligsentralen.
Nær halvparten av deltakerne er ukrainere
I 2025 deltok 48 024 voksne innvandrere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, ifølge Statistisk sentralbyrå. Om lag 23 600 hadde ukrainsk bakgrunn og utgjorde dermed nær halvparten av deltakerne.
Det samlede deltakerantallet falt med 17,2 prosent fra året før. Ifølge SSB skyldes nedgangen i stor grad færre deltakere fra Ukraina.
Tallene viser hvor mange som deltok gjennom året i de lovregulerte opplæringsordningene. De gir ikke et fullstendig bilde av alle som lærer norsk gjennom private kurs og andre tilbud.
Vet ordet, men får det ikke frem
Mange som lærer et nytt språk, kjenner situasjonen: De vet hvilket ord de vil bruke, men klarer ikke å hente det frem. Først etter at samtalen er over, dukker det opp.
Yurchenko forklarer at det å kjenne et ord og det å hente det raskt frem fra hukommelsen er to forskjellige ting. I begynnelsen tar det tid å finne ordene, bygge setninger og huske grammatikken.
Det betyr ikke nødvendigvis at personen ikke har lært. Gjennom repetisjon og praktisk bruk kan språket etter hvert komme lettere.
For mennesker som har opplevd krig og flukt, kan prosessen bli mer krevende. Ifølge Yurchenko kan stress gjøre det vanskeligere å konsentrere seg, huske informasjon og skifte mellom ulike oppgaver.
Belastningen handler heller ikke bare om det som skjedde før flukten. Å miste det kjente miljøet og måtte finne seg til rette i et nytt samfunn kan også skape uro.
Frykten for feil kan stenge samtalen
Når ordene ikke kommer, kan selvtilliten få en knekk. Noen begynner å tenke at de ikke er smarte nok, eller at de aldri vil klare å lære norsk.
Blir frykten for å gjøre feil sterk, kan de begynne å unngå telefonsamtaler, jobbintervjuer og samtaler med andre. Da mister de også muligheter til å øve, og usikkerheten kan vokse.
Yurchenko understreker at flere forhold påvirker språklæringen. Tidligere erfaring med andre språk, psykisk helse, livssituasjon og muligheten til å bruke norsk regelmessig spiller inn.
Derfor mener hun at man ikke uten videre kan sammenligne en person som lærer under stabile forhold, med en som samtidig håndterer erfaringer fra krig og flukt. På spørsmål om man kan forvente de samme resultatene, er svaret tydelig:
– Absolutt ikke, svarer Yurchenko. Hun mener det er nødvendig å forstå hvilke forutsetninger den enkelte har.
Etter jobb kan det være hvile som trengs
En lang arbeidsdag kan gjøre det vanskelig å finne overskudd til norskleksene. Det gjelder også mennesker som er motiverte og ønsker å lære.
Å jobbe i et norskspråklig miljø gir verdifull trening. Samtidig krever det mye energi å lytte, forstå og formulere svar på et språk man ennå ikke behersker godt.
Etter en særlig krevende dag kan behovet derfor være hvile, mener Yurchenko. Flere timer med læring gir ikke nødvendigvis bedre utbytte hvis man allerede er utslitt.
Hun trekker også frem søvnens betydning for hukommelsen. Dårlig søvn på grunn av stress og uro kan gjøre det vanskeligere å konsentrere seg og huske det man har lært.
Litt og ofte kan gjøre det lettere
Yurchenko anbefaler å vende tilbake til språket regelmessig, fremfor å forsøke å lære mest mulig på én gang. Norsk kan bli en del av hverdagen gjennom TV, lesing om egne interesser, norskkurs og samtaler med andre.
Digitale verktøy og kunstig intelligens kan også gi muligheter til å øve. Det handler om å finne måter å bruke språket på som lar seg kombinere med resten av livet.
Samtidig bør læringen ikke bli enda en kilde til press. Hun mener det må være rom for både øvelse, pauser og feil.
Fellesskap kan gi støtte
For å redusere langvarig stress trekker Yurchenko frem søvn, fysisk aktivitet, god mat og kontakt med familie og venner. Et nytt sosialt nettverk kan også gi støtte og tilhørighet.
For dem som har kommet til Norge, kan det være verdifullt å møte både mennesker med lignende erfaringer og mennesker som kjenner det norske samfunnet godt. Slike møter kan gi fellesskap og flere anledninger til å bruke språket.
Hun nevner også turer, tøying, en varm dusj og tid uten krav om å lære eller prestere som mulige pusterom. Dersom psykiske plager varer over tid og påvirker hverdagen, anbefaler hun å søke profesjonell hjelp.
Vil hjelpe folk til å ta tilbake kontrollen
Yurchenko mener det er nødvendig å forstå hvordan krig og flukt kan påvirke språklæringen. Samtidig advarer hun mot at erfaringene blir en grunn til å slutte å forsøke.
– Når man leser denne teksten, er det lett å falle inn i en offerrolle og bruke det man har opplevd som en unnskyldning for å ikke gjøre noe, sier hun. Hun mener veien videre handler om gradvis å bygge opp selvtilliten og følelsen av å kunne påvirke sitt eget liv.
Det innebærer å ta vare på fysisk og psykisk helse, lære og bygge et selvstendig liv. Det betyr heller ikke at man skal glemme det man har opplevd, eller presse seg til raskt å fungere som før.
For mange ukrainere i Norge er språket et verktøy for arbeid, kontakt med andre og selvstendighet. Men langsommere fremgang betyr ikke nødvendigvis at motivasjonen eller evnene mangler.
Stress, lite søvn og ulike erfaringer kan påvirke tempoet, understreker Yurchenko. Å lære norsk krever tid, øvelse og muligheten til å gjøre feil.
