Foto: Privat
Nylig kom nyheten om at Marian Hussein ikke kommer til å stille til gjenvalg som nestleder i SV. Årsaken til denne avgjørelsen er blant annet hets, hat, og rasisme. Som ung kvinne med minoritetsbakgrunn, merker jeg at denne nyheten gjorde meg kvalm og bekymret for utviklingen av norsk politikk.
Selv om jeg ikke nødvendigvis stemmer på SV, kjente jeg på en stor trygghet og stolthet når jeg så Marian Hussein. Endelig så vi en muslimsk kvinne på toppen av et politisk parti, samtidig som hun hadde fast plass på Stortinget. Det var en trygghet å se at den lovgivende makten endelig begynte å speile det flotte mangfoldet vi har her i Norge. Det ga meg håp og gjorde meg mer optimistisk i møte med fremtiden.
I dag tok dette en brå vending.
Samfunnet er nødt til å se de enorme kostnadene ved rasisme. Ofte får jeg høre at denne problematikken ikke er like reell i Norge sammenlignet med andre land. Statistikken derimot viser noe helt annet. Tall fra 2022 viser at 43% av alle muslimer i Norge har opplevd diskriminering og fordommer på bakgrunn av troen deres. Samtidig viser en annen rapport at tre av ti innvandrere ble utsatt for både hat og diskriminering i 2022.
På toppen av det hele ser vi også at to av tre kvinnelige politikere har vært offer for netthets, i tillegg til at hver tiende kvinne har blitt trakassert på nett. Dette er mørke tall, som jeg frykter kan bli enda mørkere hvis samfunnet ikke tar umiddelbar grep.
Dersom vi virkelig ønsker å styrke det norske demokratiet, må vi også våge å snakke om viktigheten av representasjon. Ikke fordi det nødvendigvis er den mest avgjørende faktoren for å styrke demokratiet, men fordi det spiller en vesentlig sentral rolle i politikken generelt. Representasjon sikrer blant annet en mer treffsikker politikk, som også kan forebygge store politiske utfordringer som polarisering, stigmatisering og økonomisk ulikhet.
Det som bekymrer meg mest, er hvilke tanker denne utviklingen kan skape hos unge minoriteter som drømmer om å få en karriere i politikken. Skal de trekke seg tilbake fordi kostnadene er høyere enn gevinsten? Hvis hets, hat og rasisme får drive mennesker bort fra politikken, taper ikke bare de som rammes. Da taper hele det norske demokratiet.
Innlegget er levert i samarbeid med Ung debatt, et selskap som får unge meninger på trykk
