Regjeringen la onsdag 7. oktober fram forslaget til statsbudsjett for 2027. Blant forslagene er mer penger til norskopplæring, kvalifisering av innvandrerkvinner og tiltak mot ungdomskriminalitet. De endelige bevilgningene avgjøres gjennom Stortingets budsjettbehandling.
Integreringspakken på 96 millioner kroner ble varslet før budsjettframlegget, slik Utrop tidligere har omtalt. Nå inngår tiltakene i regjeringens budsjettforslag, sammen med nye opplysninger om ukrainernes videre opphold og innsatsen mot ungdomskriminalitet.
Vil ikke avvikle kollektiv beskyttelse i 2027
Regjeringen gir ukrainere i Norge en viktig beskjed: Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse skal ikke avvikles i 2027. Samtidig står spørsmålet om hva som skjer med de først ankomne, som når fem års opphold våren 2027, fortsatt åpent.
Departementet varsler informasjon om den videre prosessen i god tid. Regjeringen foreslår også åtte millioner kroner til å innføre en særordning for videre opphold på grunnlag av arbeid.
Norge har ifølge Justis- og beredskapsdepartementet tatt imot 105.000 personer fra Ukraina siden fullskalakrigen startet i 2022. Budsjettet bygger på et anslag om rundt 12.000 nye asylsøkere i 2027, hvorav om lag 8.000 fra Ukraina.
Regjeringen foreslår en midlertidig bevilgning på til sammen 363 millioner kroner til arbeidet med fordrevne fra Ukraina. Pengene omfatter blant annet saksbehandling, mottak, bosetting og integrering gjennom UDI, UNE, politiet og IMDi.
Forsøk for kvinner som har familieinnvandret
Regjeringen foreslår 8,8 millioner kroner til et forsøk med introduksjonsprogram for kvinner som har familieinnvandret. Forslaget gjelder en forsøksordning og innebærer dermed ikke at alle familieinnvandrede kvinner automatisk får et slikt tilbud.
Tiltaket inngår i integreringspakken på 96 millioner kroner. Regjeringens mål er at flere skal komme i arbeid og forsørge seg selv.
Mer fleksibel norskopplæring
Norskopplæringsordningen foreslås styrket med 17,7 millioner kroner. Den supplerer kommunenes ordinære tilbud og skal gi mer målrettet og fleksibel undervisning.
I tillegg foreslår regjeringen 2,5 millioner kroner til en ny sensurordning for muntlige norskprøver. Prøvene brukes blant annet ved søknader om permanent opphold og statsborgerskap.
Flere plasser i Jobbsjansen
Regjeringen vil øke bevilgningen til Jobbsjansen med 30 millioner kroner. Departementet oppgir at ordningen vil gi over 1.300 deltakerplasser i 2027.
– Vi forventer at de som kommer til Norge, lærer seg norsk, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i pressemeldingen. Hun legger også vekt på arbeid og deltakelse i fellesskapet.
Jobbsjansen retter seg mot hjemmeværende innvandrerkvinner som trenger kvalifisering for å komme i jobb eller utdanning. Kommunene søker om prosjektmidler, og tilbudet finnes derfor ikke i alle kommuner.
En SSB-analyse publisert i mars viser at 70 prosent av deltakerne som avsluttet programmet i 2020, var i arbeid i november 2024. Ett år etter programslutt var andelen 63 prosent.
Resultatene varierer mellom årskullene. Blant dem som avsluttet i 2023, var 59 prosent i arbeid året etter, mens ytterligere 11 prosent bare var under utdanning. Tallene beskriver tidligere deltakeres situasjon og fastslår ikke alene hvor mye av utviklingen som skyldes programmet.
Fem millioner til mangfold i staten
Regjeringen foreslår fem millioner kroner til IMDis mangfoldsarbeid rettet mot statlige virksomheter. Også dette inngår i pakken på 96 millioner.
Pakken omfatter dessuten 32 millioner kroner som viderefører en midlertidig bevilgning til IMDis arbeid med fordrevne fra Ukraina. Hele beløpet på 96 millioner gjelder derfor ikke nye tiltak.
Mer til tett oppfølging av ungdom
Regjeringen foreslår 119,8 millioner kroner ekstra til innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. Det bringer den samlede «trygghetspakken» opp i rundt 800 millioner kroner i 2027, når tidligere satsinger regnes med.
Av økningen skal 9,3 millioner kroner gå til mer én-til-én-oppfølging av barn og unge med høy risiko for kriminalitet. Tilskuddet går til de ti kommunene som har størst utfordringer, og oppfølgingen omfatter både ungdommene og foreldrene.
Regjeringen foreslår også 15 millioner kroner til sterkere oppfølging gjennom konfliktrådet, med særlig oppmerksomhet på barn under 15 år. Ytterligere 8,5 millioner skal gå til et nytt team som tilbyr behandling hjemme hos ungdom med alvorlige atferdsvansker, blant annet rus og kriminalitet.
Den største enkeltposten i økningen er 45,6 millioner kroner til å gjennomføre lovendringer om beskyttelse av barn på institusjon. Endringene gir blant annet institusjonene større adgang til å gripe inn i bruk av mobiltelefon, internett og besøk.
