Hjem Nyheter Mentorordninger fungerer bra

Mentorordninger fungerer bra

Mentorordninger kan gi ungdom kontakt med trygge voksne og nye fellesskap.
Foto: Fakultet for samfunnsvitenskap / Nord Universitet
Når hjelpen stenger for dagen, er det én voksen som fortsatt stiller opp.
Når hjelpen stenger for dagen, er det én voksen som fortsatt stiller opp.

For ungdom som trenger støtte i hverdagen, kan forholdet til én voksen få stor betydning. Ny forskning viser hvordan mentorordninger fungerer i praksis.

En trygg voksen i ungdommenes liv

En mentor kan være langt mer enn en person som gir råd om skole og utdanning. For noen ungdommer blir mentoren en trygg voksen de kan snakke med, også når de trenger hjelp utenfor vanlig arbeidstid.

Det kommer fram i forskning forskningsrapporten «Yo – jeg har fått en mentor!» Utsatte unges erfaringer med å ha en mentor i et kommunalt mentorprogram.

Ungdommene beskriver mentorene på ulike måter. Noen ser på dem som en venn eller et eldre søsken, mens andre først og fremst opplever dem som en voksen de kan stole på.

Mentoren kan være tilgjengelig også etter at skolen og de offentlige tjenestene har avsluttet arbeidsdagen.

Hjelper ungdom inn i nye fellesskap

Mentorene har også en rolle utenfor den personlige kontakten med ungdommene. De kan bidra til å skape forbindelser til skolen, offentlige tjenester og sosiale fellesskap.

Forskningen viser dermed hvordan mentorordninger kan gi ungdom støtte på flere områder i livet. Det handler ikke bare om å få hjelp med en bestemt oppgave, men også om å ha noen å kontakte og snakke med.

Den personlige kontakten står sentralt i ungdommenes beskrivelser. Flere omtaler mentoren gjennom nære relasjoner, som venn eller storesøsken, heller enn gjennom en formell hjelperrolle.

Presenterte forskning om mentorskap

Forskerne Inger Marie Holm og Anette Langås Larsen er knyttet til forskningsarbeidet som ble presentert 14. oktober.

Et sentralt tema er hvordan mentorer kan bidra til kontakt mellom ungdom og menneskene eller tjenestene rundt dem. Mentorens tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid er også en del av materialet.

Mentorordninger finnes også for barn med minoritetsbakgrunn

En annen mentorordning er Nattergalen i Bodø, der studenter følger barn med minoritetsbakgrunn gjennom åtte måneder. Ordningen bygger på kontakt mellom en studentmentor og et barn over tid.

Mens Nattergalen retter seg mot barn med minoritetsbakgrunn, handler forskningsmaterialet som Nord universitet nå omtaler, om ungdommenes erfaringer med mentorrelasjoner.

Begge ordningene setter kontakten mellom en mentor og en yngre person i sentrum, men materialet gir ikke grunnlag for å sammenligne resultatene direkte.