Høyre kobler Frankrike-opprøret til innvandring – men hva bygger partiet på?

Uroen i Frankrike har nå blitt en del av den norske innvandringsdebatten. Høyres Henrik Asheim trekker fram en forklaring som reiser nye spørsmål til tross for at president i Frankrike Emmanuel Macron avviser en slik kobling.

Høyres Henrik Asheim mener at uroen og ødeleggelsene i Frankrike ikke bare kan forklares som et skoleopprør. I et innlegg på Høyres nettsider, forrige uke knytter han hendelsene til mislykket innvandrings- og integreringspolitikk.

Asheim trekker også fram sosial ulikhet og et splittet samfunn som forklaringer på uroen.

Høyres forklaring bygger på en kobling mellom uroen i Frankrike og integreringspolitikken.

Skiller ikke mellom demonstranter og voldsutøvere

Opprøret i Frankrike har omfattet både demonstrasjoner og voldelige hendelser. Tidligere har Utrop omtalt uroen som del av et bredere skoleopprør.

Asheim legger vekt på innvandrings- og integreringspolitikken, men viser ikke til franske myndighetstall som dokumenterer bakgrunnen til personene som sto bak volden.

Advarer mot falske bilder

Macron advarer mot at utenlandske aktører forsøker å påvirke hvordan folk oppfatter hendelsene i Frankrike.

Han trekker særlig fram bilder laget med kunstig intelligens (KI). Slike bilder kan se ekte ut selv om de viser hendelser som aldri har funnet sted.

Ifølge AP er Macron bekymret for hvordan falsk informasjon og manipulerte bilder kan påvirke debatten om protestene.

Mens opprøret opprinnelig startet som et legitimt “skoleopprør” drevet av elever og studenter (hvorav mange bor i de fattigere forstedene og har innvandrerbakgrunn), argumenterer Macron for at voldelige elementer fra ytre venstre og andre opportunister har kuppet protestene for å skape kaos.

Løfter fram Høyres integreringsforslag

Asheim bruker også hendelsene i Frankrike til å trekke fram Høyres forslag til integreringspolitikk. Partiet ønsker blant annet en integreringskontrakt, dokumentert norskopplæring og krav om aktivitet fra første dag.