Mohammed har ventet i to år på asylintervju – MDG vil la ham jobbe

Mohammed Al-Ibrahim har vært i Norge i nesten to år uten å få arbeide. Nye tall fra UDI viser at asylsøkere i gjennomsnitt venter 549 dager på intervju. Nå vil MDG endre reglene slik at flere kan jobbe mens de venter.

Mohammed Al-Ibrahim har vært i Norge i nesten to år. Han ønsker å arbeide, men venter fortsatt på sitt første asylintervju og har ikke arbeidstillatelse.

– Akkurat nå føler jeg meg som en løve fanget i et bur. Jeg er full av energi, styrke og vilje til å arbeide, men får ikke brukt evnene mine eller levd fritt, sier han til Utrop.

I Syria arbeidet han som journalist og hjelpearbeider. I Norge bidrar han frivillig i en lokalavis og er frivillig i MDG.

Jeg er full av energi, styrke og vilje til å arbeide, men får ikke brukt evnene mine eller levd fritt.

Nå vil partiet endre reglene slik at asylsøkere kan få arbeidstillatelse også før de har gjennomført asylintervju.

Al-Ibrahim mener muligheten til å arbeide ville gitt asylsøkere en mer meningsfull hverdag og bedre psykisk helse. Han trekker også fram muligheten til å forsørge familien.

– Dersom vi en dag vender tilbake til Syria, kan vi bruke ferdighetene vi har tilegnet oss i Norge. Da vil vi ha bedre muligheter til å klare oss selv uten å være avhengige av hjelp fra andre, sier han.

MDG vil endre reglene

Lars Lønberg Henriksen, stortingsrepresentant for MDG og medlem av justiskomiteen, mener det er uverdig at asylsøkere kan bli sittende på mottak i flere år uten mulighet til å arbeide.

– Det er uverdig at mennesker skal sitte på asylmottak så lenge uten mulighet til å gjøre noe eller bidra, sier Henriksen.

MDG vil gjøre det enklere for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse før de har gjennomført asylintervju.

– Det er ikke bra for noen å sitte uten å føle at de kan bidra. Jeg tenker at det fører til psykisk uhelse. Samtidig har mange av dem kompetanse som vi trenger i samfunnet. Det kunne vært en vinn-vinn-situasjon, sier Henriksen.

Ventetiden har økt kraftig

Nye tall Utrop har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI), viser at den gjennomsnittlige ventetiden fra asylsøknad til intervju hittil i 2026 er 549 dager.

Til sammenligning var gjennomsnittet 115 dager i 2021 og 486 dager i 2025.

UDI opplyser at det nå er 4 741 ordinære asylsøknader til behandling i utlendingsforvaltningen. Omtrent 3 900 av søkerne er ennå ikke intervjuet.

Av disse søkte rundt 2 900 om asyl for over ett år siden. UDI presiserer at noen av dem ikke skal intervjues, blant annet på grunn av ung alder.

Direktoratet peker på høye ankomsttall som den viktigste årsaken til de lange ventetidene.

Asylsøkere må som hovedregel ha gjennomført asylintervju før de kan få midlertidig arbeidstillatelse. De må også oppfylle andre vilkår, blant annet knyttet til dokumentasjon av identitet.

Hittil i 2026 har UDI fattet 640 vedtak om midlertidig arbeidstillatelse. Av disse var 380 innvilgelser og 260 avslag.

UDI har ikke statistikk over avslagsgrunnene og kan derfor ikke opplyse hvor mange som hindres av kravet om gjennomført asylintervju.

Utfordrer regjeringens arbeidslinje

Henriksen mener dagens regler står i kontrast til regjeringens vektlegging av arbeid og selvforsørgelse.

– De er veldig opptatt av arbeidslinja på mange andre områder, men av en eller annen grunn er de ikke opptatt av den når det gjelder asylsøkere. Da er det greit at mennesker sitter uvirksomme i flere år, sier han

MDG mener asylsøkere med relevant kompetanse kan bidra i lokalsamfunn som trenger arbeidskraft.

De er veldig opptatt av arbeidslinja på mange andre områder, men av en eller annen grunn er de ikke opptatt av den når det gjelder asylsøkere.

– Hvordan skal dere sørge for at de faktisk får jobb?

– Så konkret har jeg ikke sett på det, at vi har noen bestemte insentiver. Men dette er mennesker med kompetanse som kan være verdifull i lokalsamfunnene. Jeg ser ikke på det som en stor utfordring, sier Henriksen.

MDG har blant annet trukket fram muligheten for enklere arbeidsoppgaver på sykehjem.

– Hvordan skal det fungere når mange asylsøkere ikke snakker norsk?

– Det må selvfølgelig være stillinger som er tilpasset kompetansenivået deres.

Henriksen mener arbeid også kan bidra til at asylsøkere lærer norsk og blir bedre kjent med samfunnet.

– Hvis man får prøve seg i arbeidslivet og omgås nordmenn, blir man mer tilbøyelig til å lære norsk. Det vil gjøre integreringsprosessen lettere dersom man senere får opphold.

Regjeringen viser til tidligere svar

Utrop har bedt Justis- og beredskapsdepartementet forklare hvorfor asylsøkere som hovedregel må ha gjennomført asylintervju før de kan få arbeidstillatelse.

Vi har også spurt hvordan regjeringen vurderer konsekvensene av at mennesker kan tilbringe flere år uten mulighet til å arbeide.

Se også: Syriske asylsøkere kan få forlenget tiden i limbo – ventetiden er verre enn krigen

Departementet svarer:

– Departementet har ikke noe å tilføye utover det vi allerede har svart Stortinget.

I et skriftlig svar til Jonas Andersen Sayed (KRF) 27. oktober viste justisminister Astri Aas-Hansen til at midlertidig arbeidstillatelse kan gi asylsøkere insentiver til å bli værende i Norge fremfor å returnere.

Svaret gjaldt personer som tidligere hadde hatt kollektiv beskyttelse.

Utrop har bedt departementet avklare om samme begrunnelse også gjelder andre asylsøkere som venter på intervju, men har ikke fått svar på dette.

– Justisministeren argumenterer med at arbeidstillatelse til asylsøkere kan være et insentiv for å bli værende i Norge istedenfor å returnere til hjemlandet. Har du en kommentar til det?

– Jeg kjøper ikke det narrativet. Jeg mener det er viktigere at mennesker som sitter der så lenge, blir ivaretatt og får mulighet til å bidra, enn at de bare sitter uvirksomme og venter sier Henriksen.

Han mener arbeid kan være nyttig uansett om asylsøkeren senere får opphold eller må reise tilbake.

– Enten blir de bedre rustet til å integreres i det norske samfunnet hvis de får opphold, eller så er de bedre rustet mentalt og psykisk for en eventuell retur.

MDG vil i første omgang utfordre justisministeren om regelverket. Henriksen sier at partiet også kan følge opp med skriftlige spørsmål eller et forslag i Stortinget.