Foto: Claudio Castello
- Tyskland åpnet opp for utsendte – Norge går motsatt vei - 06.11.2026
- Venter tusen til indisk lysfest i Oslo - 06.11.2026
- Jamal gir bort hele helgens omsetning: – Vi må handle - 05.11.2026
Til sammen 36.368 personer hadde fått videre opphold etter å ha deltatt i den tyske ordningen Chancen-Aufenthaltsrecht. Det tilsvarer nær 40 prosent av de 91.116 midlertidige tillatelsene som var innvilget gjennom ordningen.
Tallene gjaldt situasjonen 30. september og ble omtalt av nyhetsbyrået DPA 4. november. Byrået viste til den tyske regjeringens svar på et spørsmål fra De grønnes representant Filiz Polat.
Fikk 18 måneder til å oppfylle krav
Ordningen gjaldt personer med såkalt Duldung, en status der utsendelsen er midlertidig utsatt. De hadde i utgangspunktet plikt til å forlate Tyskland, men kunne foreløpig ikke sendes ut, for eksempel på grunn av sykdom eller manglende reisedokumenter.
Da ordningen trådte i kraft ved utgangen av 2022, fikk en avgrenset gruppe mulighet til 18 måneders oppholdstillatelse. Hovedregelen var at de måtte ha oppholdt seg sammenhengende i Tyskland i minst fem år per 31. oktober 2022.
I løpet av de 18 månedene skulle deltakerne oppfylle vilkårene for videre opphold. Det dreide seg blant annet om å avklare identitet, lære tysk og kunne forsørge seg gjennom arbeid.
Kravene avhenger av hvilken bestemmelse personen skal få opphold etter. I regelen om opphold på grunnlag av varig integrering finnes det blant annet unntak fra språk- og forsørgelseskrav ved sykdom, funksjonsnedsettelse eller alder
Videre opphold betyr ikke permanent tillatelse
Veien videre fra ordningen gikk gjennom bestemmelser om opphold for godt integrerte unge og personer med varig tilknytning gjennom integrering.
Etter den tyske utlendingslovens paragraf 25b gis tillatelsen for inntil to år om gangen og kan fornyes. Tallene gir derfor ikke grunnlag for å si at 36.368 personer har fått en tidsubegrenset oppholdstillatelse.
Ved utgangen av september ventet 27.763 personer på avgjørelse av en søknad om videre opphold. Samtidig hadde 11.935 falt tilbake til Duldung, mens 7.131 fortsatt hadde tillatelse gjennom den tidsbegrensede ordningen, ifølge DPA.
Tallene er en oversikt på ett tidspunkt, og viser ennå ikke det endelige utfallet for alle som deltok. Adgangen til å søke ordningen opphørte ved utgangen av 2025.
Har likheter med Spanias ordning
Den tyske ordningen har trekk av det som i den norske debatten omtales som oppholdsamnesti.
Spania vedtok i april en ekstraordinær regularisering for personer uten lovlig opphold og enkelte asylsøkere som allerede var i landet. Regjeringen anslo at rundt 500.000 kunne omfattes, men dette var et anslag over mulige mottakere.
Spania stilte vesentlig kortere krav til oppholdstid enn Tyskland. Søkerne måtte blant annet ha vært i Spania før 1. januar og dokumentere minst fem måneders sammenhengende opphold ved søknadstidspunktet. Det gjaldt også krav om fravær av kriminelt rulleblad.
For personer som ikke søkte beskyttelse, kom tilleggsvilkår knyttet til arbeid, familie eller en dokumentert sårbar situasjon.
Voksne som fikk innvilget tillatelse gjennom den spanske ordningen, fikk i utgangspunktet ett års oppholds- og arbeidstillatelse. Deretter måtte de over på ordinære oppholdsordninger, fremgår det av myndighetenes informasjon.
Norge avviste amnesti
Da Utrop i februar spurte om Norge ville følge Spanias eksempel, avviste Justis- og beredskapsdepartementet dette. Statssekretær Joakim Øren viste til at personer uten lovlig opphold skulle forlate landet.
– Det er ikke aktuelt å innføre amnesti for én eller flere bestemte grupper uten gyldig oppholdstillatelse i Norge, sa han til Utrop.
Departementet begrunnet standpunktet med likebehandling og tilliten til asylsystemet.
Norske regler åpner likevel for opphold ved praktiske returhindringer. Etter utlendingsforskriftens paragraf 8-7 er det blant annet krav om avklart identitet, medvirkning til retur og at det har gått tre år siden saken ble opprettet uten at avslaget er gjennomført.
