Hjem 2026 Utg 44-12.11.2026 Kan ukrainere fortsette livet sitt i Norge?

Kan ukrainere fortsette livet sitt i Norge?

Retningen er tydelig: Regjeringen vil gjøre arbeid til en viktig vei videre.
Foto: KI
Mange ukrainere har fått jobb, venner og et hjem her. Barna går på skole og lærer norsk. Men hvor lenge kan familien bli? Regjeringens planer gir noen svar. Andre spørsmål står fortsatt åpne.
Mange ukrainere har fått jobb, venner og et hjem her. Barna går på skole og lærer norsk. Men hvor lenge kan familien bli? Regjeringens planer gir noen svar. Andre spørsmål står fortsatt åpne.

Du har kanskje begynt å føle deg hjemme i Norge. Du vet hvor du skal handle. Du kjenner naboene. Barna har noen å leke med.

Likevel kan det være vanskelig å planlegge livet. Skal du bruke flere år på utdanning? Kan du fortsette i jobben? Hvor skal barna vokse opp?

Svarene avhenger blant annet av hvorfor du har fått lov til å bo her. Noen har fått bli fordi de flyktet fra krigen. Andre bor her på grunn av jobb eller familie.

Regjeringens planer viser hva den ønsker framover: Ukrainere skal jobbe og delta i Norge. Samtidig holder regjeringen fast ved at mange skal reise tilbake når det blir mulig. For noen vil den åpne en vei til å bli boende.

Trygghet nå, ett år om gangen

Mange ukrainere har det som kalles «kollektiv beskyttelse».

Det betyr at Norge gir mennesker fra en bestemt gruppe lov til å bo her fordi de har flyktet fra krig. Myndighetene ser først på om du hører til denne gruppen. Da slipper hver person å gå gjennom en lang behandling for å vise hvorfor akkurat de trenger beskyttelse.

Du får vanligvis lov til å bli i ett år om gangen. Tillatelsen kan forlenges.

Etter dagens regler kan du ha denne typen beskyttelse i til sammen fem år. Regjeringen foreslår å øke dette til sju år. Det vil gi dem som kom først, mer tid i Norge. Forslaget må vedtas før de nye reglene kan brukes. Kilder: UDI om beskyttelsen og regjeringens forslag om sju år.

Mer tid kan gjøre hverdagen lettere. Men når svaret kommer for ett år om gangen, kan det fortsatt være vanskelig å vite hvor familien skal være om fem år.

Regjeringen vil at jobb skal åpne en ny dør

Regjeringen foreslår at ukrainere som har jobb og tjener nok, skal kunne søke om å bli på grunn av arbeidet sitt.

Da vil grunnen til at de får bo her, endres. De får bli fordi de arbeider og kan betale sine egne og familiens utgifter.

En slik tillatelse skal kunne føre til permanent opphold etter tre år, dersom de andre kravene også er oppfylt. Permanent opphold betyr at du får bo og arbeide i Norge uten en fast sluttdato.

Dette er fortsatt et forslag. Kilde: Regjeringens planer for ukrainere som jobber.

Retningen er tydelig: Regjeringen vil gjøre arbeid til en viktig vei videre.

Da blir det også viktig hvordan Norge hjelper folk fram til en jobb. Noen trenger mer norsk. Andre trenger kurs for å bruke utdanningen de har fra Ukraina.

Utrop har fortalt om Tetiana, som har lang erfaring med regnskap, men trenger nye kurs for å kunne bruke kunnskapen sin her. Historien viser at det å ønske en jobb og det å få en jobb kan være to forskjellige ting. Kilde: Utrops sak om Tetiana.

Noen kan ikke jobbe

En person med alvorlig sykdom kan ha nok med å komme gjennom dagen. En person med en funksjonsnedsettelse kan trenge hjelp eller en jobb som er tilpasset dem. En eldre person kan ha lagt arbeidslivet bak seg.

Reglene tar hensyn til noen slike forskjeller.

Når en person søker permanent opphold, finnes det unntak fra kravet om å tjene nok selv. Dokumentert sykdom eller uførhet kan gi et slikt unntak. Enkelte som tar utdanning, kan også få unntak. Kravet om egen inntekt gjelder personer mellom 18 og 67 år.

Disse unntakene gjelder inntekten. Personen må også ha en type tillatelse som kan føre til permanent opphold. Derfor må man først se på hvilken tillatelse personen har, og så på hvilke unntak som passer i saken. Kilde: UDI om inntekt og unntak.

Helse, barn og familie kan også få betydning

Loven åpner også for å se på hvordan livet vil bli for en person som må reise fra Norge.

I loven brukes uttrykket «sterke menneskelige hensyn». Det handler om svært vanskelige forhold i et menneskes liv. Myndighetene kan for eksempel se på alvorlig sykdom og hva det vil bety å vende tilbake. De gjør en grundig vurdering av hver sak, og kravene er strenge. Kilde: Regjeringens gjennomgang av reglene.

Et annet uttrykk er «særlig tilknytning til Norge». Det handler om hvor sterkt livet ditt har blitt knyttet til landet.

For barn kan årene her og livet på skolen få betydning. Myndighetene kan se på hvordan barnet har blitt en del av livet i Norge. De må samtidig vurdere resten av familiens situasjon. Kilde: UNE om barn som har bodd lenge i Norge.

Dette er viktige deler av loven. De viser at en sak kan handle om mer enn lønn og arbeid.

Regjeringen vil at flere skal klare seg selv. Da må den også gi tydelige svar til dem som trenger mer tid, og til dem som vil trenge hjelp hele livet.

For ukrainerne handler dette om noe helt vanlig: å vite hvor de kan bo, være sammen med familien og planlegge framtiden.