De er født i Norge, har gått på norske skoler og kjenner språket. Likevel bruker norskfødte med innvandrerforeldre stemmeretten langt sjeldnere enn den øvrige befolkningen.
Ved stortingsvalget i 2025 stemte rundt 60 prosent i denne gruppen. I den øvrige befolkningen var andelen rundt 83 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Deltakelsen økte fra 52 prosent i 2021 blant norskfødte med innvandrerforeldre. Avstanden ble mindre, men det skilte fortsatt rundt 23 prosentpoeng mellom gruppene.
For Dag Arne Christensen, forsker ved NORCE, utfordrer forskjellen forventningen om at den politiske deltakelsen gradvis skal nærme seg majoritetens fra én generasjon til den neste.
Til Utrop fremhever han at norskfødte med innvandrerforeldre deltar i utdanning og arbeidsliv og har tilbrakt oppveksten i det norske samfunnet. Likevel finner forskerne ikke den likheten i valgdeltakelse de kunne forventet.
Et gap på 23 prosentpoeng gir ikke hele forklaringen
Sammenligningen mellom 60 og 83 prosent gjelder gruppene samlet. Den tar ikke hensyn til at de blant annet har ulik alderssammensetning. Tallene kan derfor ikke leses som et mål på betydningen av innvandrerbakgrunn alene.
Johannes Bergh, leder for Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning, peker på at norskfødte med innvandrerforeldre er en ung velgergruppe. Unge stemmer generelt sjeldnere enn middelaldrende og eldre.
Alder er dermed en del av forklaringen. Men forskerne mener den ikke er tilstrekkelig.
Christensen viser til analyser der velgere under 45 år med ulik innvandrerbakgrunn sammenlignes. Også innenfor denne aldersavgrensningen finner forskerne betydelige forskjeller.
Hans Martin L. Corneliussen, rådgiver ved SSBs seksjon for befolkningsstatistikk, understreker at også utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet må tas med i vurderingen.
– Forskjellene blir mindre når du kontrollerer for sosioøkonomiske variabler, men de vil fortsatt være til stede, sier Corneliussen om forskjellene mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn.
Dette betyr ikke at hele gapet på 23 prosentpoeng består etter slike justeringer. Det samlede gapet og forskjellene forskerne finner i mer sammenlignbare grupper, er to ulike størrelser.
Utdanning gir høyere deltakelse
Personer med høyere utdanning stemmer oftere enn personer med kort utdanning. Corneliussen peker på at denne sammenhengen også finnes blant personer med innvandrerbakgrunn.
Likevel forklarer ikke utdanning hele forskjellen mellom gruppene. Christensen har også pekt på at sammenhengen mellom utdanning og valgdeltakelse ikke nødvendigvis er like sterk i alle innvandrergrupper som i majoritetsbefolkningen.
Bergh understreker at integrering kan utvikle seg forskjellig på ulike samfunnsområder. Å delta i utdanning og arbeidsliv innebærer ikke automatisk at man deltar like mye i politikk og organisasjonsliv.
Dermed er det heller ikke gitt at høyere utdanning og flere år i Norge alene vil lukke avstanden til valgurnene.
Politikk hjemme og mennesker rundt deg
En annen del av forklaringen kan ligge i de sosiale omgivelsene. Bergh fremhever betydningen av politiske samtaler hjemme. Unge som er vant til å diskutere politikk i familien, har større sannsynlighet for å stemme.
Corneliussen viser til undersøkelser av blant annet interesse for norsk politikk, forventninger om å bli boende i Norge og kontakt med venner og kolleger med norsk bakgrunn. Personer som oppga sterkere tilknytning på slike områder, hadde også høyere valgdeltakelse.
Han understreker at slike sammenhenger ikke i seg selv beviser hva som forårsaker hva.
Men nettverkene kan bidra til å gjøre valgdeltakelse til en vane. Dersom mennesker rundt deg stemmer og snakker om politikk, blir terskelen for å delta lavere. Der få stemmer, kan forventningen om å bruke stemmeretten være svakere.
Hva fikk flere til å stemme i 2025?
Oppgangen i 2025 viser at deltakelsen kan endre seg. Blant norskfødte med innvandrerforeldre økte den med rundt åtte prosentpoeng fra forrige stortingsvalg.
Bergh trekker fram engasjementet rundt krigen i Gaza som en mulig del av forklaringen. Han peker også på økonomiske spørsmål og en generell økning i deltakelsen blant unge.
Corneliussen understreker at årsakssammenhengen er vanskelig å fastslå statistisk. Når deltakelsen øker i befolkningen samlet, kan økningen også gjenspeiles i undergrupper.
Christensen viser til et pågående forskningsarbeid der de samme stemmeberettigede er fulgt gjennom valgene i 2013, 2017 og 2021. Ifølge ham økte deltakelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre i 2017, da innvandring sto sentralt i valgkampen. Økningen var ikke opprettholdt i 2021.
Funnet reiser spørsmål om hvilke saker og motsetninger som mobiliserer velgere. Det fastslår ikke alene at innvandringsdebatten var årsaken til oppgangen.
Partiene må snakke om mer enn innvandring
Bergh understreker at velgere med innvandrerbakgrunn har ulike interesser. De er opptatt av økonomi, skatt, skole og arbeid, slik befolkningen ellers er.
Partiene må derfor henvende seg til dem med et bredere politisk tilbud enn saker om innvandring og integrering. Både Bergh og Christensen peker på partienes ansvar for å skape interesse og få flere til å delta.
Informasjon om hva partiene står for og hvordan man praktisk avgir en stemme, kan også senke terskelen, særlig for unge og uerfarne velgere, mener Bergh.
Christensen etterlyser dessuten bedre kunnskap om hvilke mobiliseringstiltak som faktisk virker. At deltakere møter opp på et arrangement eller sier de vil stemme, dokumenterer ikke nødvendigvis økt valgdeltakelse.
Lav valgdeltakelse er ikke et mål på hele livet
Corneliussen advarer mot å bruke valgdeltakelsen som en samlet karakter på hvor godt en gruppe er integrert. Deltakelse i arbeidslivet, utdanning og politisk deltakelse er forskjellige dimensjoner.
– Bare fordi du skårer lavt på én indikator, betyr ikke det at du skårer lavt på en annen, påpeker han.
For Bergh er bekymringen at noen grupper blir stående utenfor politikken over lang tid. Lav deltakelse kan gi mindre politisk innflytelse og svakere insentiver for partiene til å prioritere deres interesser. Han beskriver dette som mulige konsekvenser, ikke en utvikling som nødvendigvis vil inntreffe.
Oppgangen i 2025 gir samtidig grunn til å følge utviklingen med en viss optimisme. Flere brukte stemmeretten, og avstanden ble mindre.
Det sentrale spørsmålet er om økningen var knyttet til akkurat denne valgkampen, eller om den er starten på en mer varig politisk deltakelse blant dem som er født og oppvokst i Norge.
