Foto: Damares Stenbakk / UiA
Å vokse opp i Norge er ingen garanti for å føle at man hører til. Det kommer fram i masterarbeidet til Mamona Mumtaz Trondsen ved Universitetet i Agder.
Hun har intervjuet seks unge mellom 18 og 25 år med krysskulturell bakgrunn. Alle har tidligere deltatt på bevisstgjøringskurset Flexid.
– Alle jeg har intervjuet forteller om en opplevelse av annerledeshet, sier Trondsen.
Hun knytter dette til blant annet hudfarge, navn og kulturell bakgrunn, selv om ungdommene er født eller oppvokst her.
Barrierer i hverdagen
Ungdommenes beskrivelser handler også om konkrete hindringer. Flere ungdommer forteller om utfordringer med å få jobb og komme inn på boligmarkedet.
I masteroppgavens sammendrag trekkes erfaringer med rasisme, det å bli gjort til en utenforstående og strukturelle barrierer fram som et hovedtema.
Et annet funn er at identiteten stadig formes i møte med ulike forventninger. Ungdommene må finne sin plass mellom flere kulturelle tilhørigheter.
Et fellesskap å kjenne seg igjen i
Studien handler samtidig om hvordan ungdommene håndterer utenforskapet. Ungdommene utvikler egne strategier for å møte utfordringene og finne sin plass.
Flexid framstår i oppgaven som en arena for å utforske identitet, oppleve fellesskap og få psykososial støtte.
Trondsen arbeider selv som psykiatrisk sykepleier i Kristiansand kommune og er involvert i Flexid. Hun har også krysskulturell bakgrunn.
Hun håper forskningen kan bidra til å forebygge utenforskap og styrke unges psykiske helse.
Seks unges erfaringer
Undersøkelsen bygger på kvalitative intervjuer. Den gir innsikt i hvordan disse seks deltakerne forstår sine erfaringer, men viser ikke hvor mange unge i Norge som opplever det samme.
Alle deltakerne har erfaring fra Flexid. Studien er derfor heller ikke en sammenligning mellom ungdom som har og ikke har deltatt på kurset, og dokumenterer ikke alene hvilken effekt tilbudet har.
