Denne høsten arrangerte Kashmir Welfare Association Norway en demonstrasjon utenfor Stortinget. Målet var å få norske politikere til å engasjere seg i situasjonen i Azad Jammu og Kashmir.
Det sier Asma Hafeez til Utrop. Hun opplyser at organisasjonen også har møtt Norsk PEN og Pakistans ambassade i Oslo.
– Vi setter pris på at disse organisasjonene og institusjonene har lyttet til oss. Samtidig har vi foreløpig ikke fått bekreftet hvilke konkrete tiltak eller hvilken videre oppfølging som har funnet sted, sier Hafeez.
Hun ønsker at norske myndigheter bruker kontakten med Pakistan til å fremme fredelig dialog og kreve undersøkelser av rapporterte overgrep.
Vil ha mer enn oppmerksomhet
Kashmir Welfare Association Norway mener situasjonen får for liten plass i norske medier og i den offentlige debatten.
For organisasjonen handler ønsket om norsk engasjement om konkrete krav: respekt for retten til liv, fredelige demonstrasjoner, ytringsfrihet og rettssikkerhet.
– Vi forventer at norske myndigheter bruker sine diplomatiske forbindelser med Pakistan til å legge press på pakistanske myndigheter for å løse konflikten i Azad Jammu og Kashmir gjennom fredelig dialog med befolkningens representanter, fremfor ytterligere militær maktbruk, sier Hafeez.
Hun ber også Norge støtte uavhengige undersøkelser av rapporterte dødsfall, ødeleggelser og tvungne forsvinninger.
FN-eksperter har bedt Pakistan om svar
Bekymringen for situasjonen er også reist internasjonalt.
Seks FN-eksperter sendte 4. september 2026 et brev til Pakistan om forbudet mot Jammu and Kashmir Joint Awami Action Committee, kjent som JAAC, under antiterrorlovgivningen.
Bevegelsen har organisert protester om blant annet offentlige tjenester, økonomiske forhold og politisk representasjon.
Ekspertene stiller spørsmål ved grunnlaget for terrorstemplingen og omtaler anklager om ulovlige drap, overdreven maktbruk, vilkårlige arrestasjoner og kommunikasjonsrestriksjoner. De ber Pakistan forklare tiltakene og redegjøre for undersøkelser av hendelsene.
Brevet er en formell henvendelse om alvorlige anklager. Ekspertene understreker at de ikke har fastslått anklagenes riktighet. Les originalbrevet hos FN.
Motstridende opplysninger om volden
Human Rights Commission of Pakistan, HRCP, har gjennomført en egen undersøkelse i området. Organisasjonen beskriver mistillit, begrensninger i ytringsfrihet og kommunikasjon og en stadig mer konfronterende myndighetsrespons.
Samtidig mottok undersøkelsen motstridende opplysninger om voldens omfang, demonstrantenes handlinger og sikkerhetsstyrkenes opptreden. HRCP etterlyser uavhengige undersøkelser og understreker at ansvar må gjelde både myndighetspersoner og demonstranter dersom bevisene viser individuelle lovbrudd.
Amnesty International har også krevd undersøkelser av rapportert dødelig maktbruk. Organisasjonen har advart om at stans i internett- og mobiltjenester gjør det vanskeligere å kontrollere opplysninger fra området.
Forteller om møter i Oslo
Hafeez opplyser at organisasjonen presenterte menneskerettighetssituasjonen og sine bekymringer i møtet med Norsk PEN. Ifølge henne sa representantene at de ville forsøke å løfte saken videre og bidra til oppmerksomhet.
I møtet med Pakistans ambassade ble de alvorlige hendelsene også tatt opp, forteller hun. Ambassaden opplyste ifølge Hafeez at innspillene ville bli videreformidlet.
Organisasjonen har dermed fått anledning til å legge fram bekymringene. Det den fortsatt etterlyser, er synlig oppfølging og større norsk engasjement.
Vil bevare dokumentasjon
Hafeez viser til lokale rapporter om over 100 dødsfall siden 5. juni og opplysninger om ødelagte boliger og forsvinninger. Hun understreker selv at opplysningene krever uavhengig verifisering. Utrop har ikke uavhengig bekreftet dette dødstallet eller de nye enkelthendelsene hun omtaler.
Organisasjonen står bak AJK Documentation Project, som ifølge Hafeez samler rapporterte hendelser, tilgjengelig dokumentasjon og kildehenvisninger. Hensikten er å gjøre opplysningene tilgjengelige for nærmere undersøkelser.
Hun håper dekningen i Norge kan føre til at flere journalister, menneskerettighetsorganisasjoner og politikere følger opp.
Forventningen til norske myndigheter er først og fremst diplomatisk:
– Vi ber ikke Norge om militær inngripen. Vi ber Norge bruke sin diplomatiske innflytelse til å fremme fredelig dialog og beskytte grunnleggende menneskerettigheter.
