
Foto: Pixabay
Da jeg besøkte en moské, la jeg merke til noe som fikk meg til å tenke. De som fremsto som velstående, så ut til å samles i én gruppe, mens andre holdt sammen i andre grupper.
Gamle vennskap og familiebånd kan forklare dette. Vi kan heller ikke vite hvordan økonomien til noen er, bare ved å se på klærne eller utseendet deres.
Da jeg snakket med venner om dette, fortalte de om lignende erfaringer blant mennesker med andre kulturbakgrunner som har flyttet til Norge. Spørsmålet gjelder derfor ikke bare ett religiøst eller kulturelt miljø.
Dette er personlige erfaringer. Likevel reiser de et spørsmål: Når vi får bedre råd, begynner vi også å velge hvem vi vil omgås ut fra økonomi og status?
Et lite «hei» skaper tilhørighet
Når jeg ferdes på offentlige steder, opplever jeg at nordmenn jeg ikke kjenner, møter meg med et smil og et «hei».
Det er en liten hilsen, men den knytter meg til landet jeg har kommet til. Den gir meg en følelse av at også jeg hører til i dette samfunnet.
Når en hilsen fra en fremmed kan bety så mye, kan det gjøre vondt når noen vi allerede kjenner, går forbi uten engang å dele et smil.
Når en hilsen fra en fremmed kan bety så mye, kan det gjøre vondt når noen vi allerede kjenner, går forbi uten engang å dele et smil
Bedre økonomi bør også gi rom for andre
Å lære et nytt språk, finne arbeid og bygge et trygt liv for familien i et nytt land er en stor prestasjon. Det er lov å være stolt av en god inntekt, egen bolig og bil.
Men fremgangen bør ikke føre til at vi begynner å se ned på andre. Høyere levestandard er et tegn på økonomisk fremgang. Å se ned på andre er ikke et tegn på personlig utvikling.
Samtidig kan vi ikke tolke all stillhet som arroganse. Sjenanse, en travel hverdag, stress eller personlige problemer kan også forklare hvorfor noen ikke tar kontakt. Mange beholder dessuten både gamle vennskap og omtanken for andre når økonomien blir bedre.
Før vi dømmer andre, kan vi derfor stille oss selv noen spørsmål: Hvem viser vi interesse for? Hvem går vi forbi uten å legge merke til dem? Gir vi plass til mennesker utenfor vår egen krets?
Neste gang vi besøker en moské eller deltar på et sosialt arrangement, kan vi prøve å hilse på noen utenfor gruppen vi vanligvis snakker med. Den lille gesten kan gi et annet menneske en følelse av å høre til.
La oss gjerne få et bedre liv i Norge. La respekten for andre vokse sammen med det.







