Røkelse, cymbaler og jul i januar!

I det vi skal feire jula i Norge, har de koptisk ortodokse kristne i Egypt så vidt begynt med juleforberedelser. Julaften feires 8. januar. Fram til da faster de koptisk ortodokse kristne.

Millionbyen Kairo ulmer av liv. Trafikken i gatene stanser oftere enn den flyter. Bare på storbyens større hoteller merkes det at den katolske og protestantiske jula ringes inn. Der finner vi pyntede juletre, pepperkaker og julenisser som lager show.

Ti prosent av Egypts 70 millioner innbyggere er kristne. De aller fleste tilhører den koptiske kirken.

Religiøse forberedelser
Vi treffer Hanaa Makram hjemme i sin leilighet i bydelen Nasr City i Kario. Hun er 35 år og mor til to barn. På kjøkkenet hos Hanaa henger et lite messingkors på veggen over komfyren. Jesusfiguren på korset over dørkarmen, ser trist ned på oss.

Bilder av helgener pynter veggene flere steder i den flotte leiligheten. Helgener er viktige for koptisk ortodokse kristne. – De har allerede fått evig liv, og fungerer som formidlere mellom oss og Gud, forteller Hanaa

For Egypts nærmere sju millioner kristne starter forberedelsen til jula med fasten. Den begynte 25. november og varer fram til julaften. I tidsrommet fram til 8. januar spiser kopterne bare vegetarmat. Ingen melkeprodukter er tillatt. Bortsett fra på onsdager og fredager, kan de også spise fisk. Selv faster ikke Hanaa alle dagene. Det orker hun ikke. – Det er slitsomt å ikke kunne bruke margarin, smør og kjøtt over så lang tid.

Hun er liten og nett, og beveger seg lett mot utgangsdøra. Hennes runde ansikt lyser opp i et vakkert smil. Fady (10) og Robert(4) er kommet hjem fra skolen. – Jeg forsøker å få dem til føle at jula snart skal ringes inn, spesielt Fady. Derfor spiser de fastemat sammen med oss de dagene vi faster.

Sterke tradisjoner
Et kvartal unna stanser drosjen foran Jomfru Marias kirke i Nasr City. Et vakkert moderne bygg. Det er flere prester i kirken. Rowes Jaakob er en av dem. Han er gift. Det må han være for å bli koptisk ortodoks prest.

Rowes har på seg den tradisjonelle prestekjolen. Kjolen er vid og helsvart. På hodet har han et svart turbanlignende plagg. Rundt halsen henger et enkelt kors av lær. Som alle andre prester har han langt skjegg. Kontoret hans er enkelt innredet med en kontorpult, to stoler og et lite kjøleskap. Bak ham henger et bilde av Jomfru Maria med Jesusbarnet på fanget. Jomfru Maria har en sentral plass hos kopterne. – Jesus er ikke bare Guds sønn. Han er Guds legemliggjøring på jorda. Jomfru Maria bar fram Kristus. Derfor er hun det sterkeste bindeleddet mellom oss og Gud, forklarer presten.

For tiende gang på ti minutter bankes det på døra. Skriftetradisjonen er en urokkelig del av den koptiskkristne troen. De som ikke skrifter på førti dager kan ikke delta i nattverd. Og nattverden – den er en uunngåelig del av hver eneste gudstjeneste. Skriftingen foregår på dette enkle kontoret, ansikt til ansikt med presten.

Cymbaler og røkelse
Ved inngangen til kirken henger et vakkert bildet av Jomfru Maria, og mange tenner lys og ber – noen for sine syke, andre for sine avdøde. Kirken er enkelt dekorert. Veggene er pyntet med bilder av kopternes mest kjente helgener. En gedigen lyskrone henger ned fra kuppelen, og utgjør senteret i den store kirkehallen. Overgangen fra hallen til kuppelen er markert med mange buede glassvinduer. Vakre og fargerike rager de der oppe. På vei inn gjennom vinduene får lysstrålene med seg litt farger. Lysstriper i regnbuens farger beveger seg i takt med salmenes toner.

Under gudstjenesten har Rowes og hans assistenter helt hvite prestekjoler prydet med vakre broderinger. På hodet har prestene et hvitt sjallignende plagg. Kirkekoret har allerede begynt å synge salmer. Kirkeorgel finnes ikke. Enkle cymbaler er det eneste instrument som framhever korets salmer. Lyden av cymbalene er skarpe, men den er myk også, på sin egen måte. Den flyter i bakgrunnen, mer som en slags avslappet nynning.

Kirken er snart full. På den ene siden sitter kvinnene, på den andre siden sitter menn. I mellomtiden har prestene brukt opp en hel masse røkelse. Rowes har for femte gang forlatt alteret og går rundt mellom kirkeradene med røkelseskaret i hånden. Han vifter med karet og synger salmer på koptisk. Gudstjenesten foregår delvis på arabisk, delvis på koptisk. Koptisk er restene av det gammelegyptiske språket og brukes ikke andre steder enn under slike messer.

Lukten av den eksotiske røkelsesblandingen legger seg tungt i kirken. Røkelsen renser mennesker for mye av det onde. Røyken av røkelsen beveger seg oppover, og de bedende håper at deres bønner følger samme vei og blir hørt av Gud, mener Rowes. Snart legger røkelsen seg tungt høyt der oppe, og begynner sin lekefulle kamp med de fargerike lysstrålene.
Høydepunktet i gudstjenestene er nattverden. Det er ikke flatbrødlignende biter som deles ut, men tykke runde brød.

Den hellige ånd ankommer hver eneste gudstjeneste og forvandler brød og vin til Jesu legeme og blod. Når det skjer legger presten og hans assistenter seg ned med hodet i golvet, i respekt og ydmykhet. Kvinner og menn mottar nattverden på hver sin side av alteret. Kvinner med menstruasjon må holde seg vekke fra den hellige handlingen.

Snart er gudstjenesten avsluttet, men røkelsen ligger fortsatt tungt i lufta.

– Det er ingenting som skiller julemessen fra andre gudstjenester, bortsett fra at julemessen er lengre, forteller Rowes. Det store trekkplasteret er likevel julemessen i katedralen. Der holder patriarken messen i egen person. Patriarken for de koptisk ortodokse kristne verden over, ”Baba Shnouda”, stiller da opp i sin keiserlig drakt og sin juvelbesatte krone. – Jul og påske er store høytider, og da er bare det beste bra nok.

Ingen lukket fest
Jula feires i god egyptisk tradisjon. Det er ingen lukkede familiemiddager. Derimot overfylles gatene av lekende barn iført klær de har på seg for aller først gang. Også voksne kjøper nye klær.

I likehet med muslimer under muslimske høytidsfeiringer, får barna symbolske pengegaver fra slektninger. Alle monner drar og for de små kjøpmennene er enhver religiøs feiring en høysesong. Billige barneleker som går i stykker noen timer etter at de er kjøpt inn, selges som varmt hvetebrød.

Verken julenissen eller juletreet er en del av den koptiske julefeiringen, men julenissen er likevel godt forankret i den koptiske historien. Julenissen var nemlig den koptiske munken, Nicolas. Han gikk tidlig inn i klosterlivet og det fortelles at han kunne helbrede mennesker.

Nicolas var sønn av velstående foreldre og brukte i all hemmelighet sin rikdom til å hjelpe trengende. Han pleide alltid å dele ut penger etter mørkets frambrudd. En natt ble han oppdaget, og historien om helgenen Nicolas gikk verden rundt.

Les mer om den koptiske kirken: http://www.michaelminasi.com/coptic.htm
Overhør en koptisk messe: www.paltalk.com ( chatrommet +++AGHABI+++)