Foto: Grazyna Skarpås
Mener mannsdagen kan ble en arena for å diskutere likestilling

Mann for sin dag

Etter å ha lest flere nettavisers kommentarfelt på kvinnedagen i 2011 tok Daniel Getz initiativ til mannsdagen.

Utrop nr. 6/2013 (07.02.2013)
Foto: Grazyna Skarpås

– Jeg var lei av menn som klaget og sutret over at det ikke fantes en egen mannsdag, så den 9. mars 2011 tok jeg saken i egne hender og registrerte domenet mannsdagen.no, sier Getz med et glimt i øyet

Foto: Grazyna Skarpås
.

Den 19. november samme året ble den første mannsdagen feiret med foredrag og utstilling på Litteraturhuset. I 2012 skulle mannsdagen samarbeide med Reform ressurssenter for menn, men markeringen ble avlyst.

Foto: Grazyna Skarpås
– Grunnen er sammensatt. Blant annet viste det seg at antifeministiske organisasjoner rundt i verden brukte 19. november for å markere sine standpunkt. Derfor ble Reform og jeg enige om at vi skulle utsette markeringen. Dagen ble ikke markert noe annet sted enn i media. Jeg tror vi skal klare å få avklart disse tingene i forkant til neste år, slik at det ikke kommer en lignende overraskelse i 2013.

Rekruttere til ”kvinneyrker”

Foto: Grazyna Skarpås
Det var etter å ha studert sosialt arbeid Daniel Getz ble opptatt av likestilling.

– Jeg så hvor få gutter som velger studieretninger innen helse- og sosialfag. Siden den gang har jeg hatt lyst til å se på hvordan man kan få flere menn inn i denne sektoren. Jeg tror nemlig at mennene selv er det største hinderet for at menn ikke velger disse utdannelsene.

Det er temaer som dette han ønsker å diskutere på mannsdagen.

Tatt for å være dopselger
Getz føler seg av og til satt i bås på grunn av utseendet. Han er født og oppvokst i Norge med mor fra Norge og far fra Nigeria.

En dag da han var på vei til jobb, ble han spurt av en narkoman om han hadde "noe å selge".

– Det er noe jeg sjelden har opplevd. Jeg ble derfor ganske overrasket og forfjamset da nettopp jeg ble plukket ut som mulig selger, forteller Getz.

– Utseende mitt kan sammenlignes med misvisende markedsføring. For jeg ser kanskje utenlandsk ut med afro og karamellhud, men når det kommer til stykket, så er det grovbrød med brunost som gjelder, smiler han.

Omskjæring er spennende
Til daglig arbeider Getz med mindreårige asylsøkere, en jobb han ble headhuntet til etter at han hadde engasjert seg i New Page, en organisasjon som hjelper vanskeligstilt ungdom. Selv om mannsdagen ikke har rettet fokuset spesifikt mot temaer som angår minoritetsmenn, har Getz på sosiale medier vist interesse for omskjæring.

– Jeg har funnet informasjon som peker i alle retninger, så jeg er usikker på hva jeg skal tro på.

I utgangspunktet er han imot at man skal skjære i barns kropp uten at det har en medisinsk hensikt.

– Hva voksne folk gjør med sin egen kropp, får være opp til dem selv. Men barn, de har ikke en stemme som blir hørt. I et land som er veldig oppatt av barnets beste, så tenker jeg at det er vanskelig å godta slike inngrep når det ikke er medisinske grunner til det. Spesielt med tanke på at konsekvensene er såpass omdiskuterte.

Dette er en mann
”Sitter på bussen og ser ut på alle de fine blankpolert bilene, kjenner at jeg virkelig savner min kjære...” twitret Daniel. Kan man være mer mann enn å kalle bilen sin for ”kjære”, tenker journalisten, og spør hva det vil si å være mann.

– Jeg synes dette er vanskelig å svare på. I fare for å bli veldig politisk korrekt, så tenker jeg ikke at det er noe statisk. Det er under stadig påvirkning av kulturer, utdanning og media. Ikke minst så tror jeg det er veldig personavhengig. Selv vil jeg gjerne bære handleposene hjem fra butikken, hogge ved og peile oljen på bilen. Men folk har forskjellig syn på dette. Jeg tror for eksempel selv en så nær person som broren min kunne nevnt helt andre saker.