– Visittkortene har kommet, roper Liv og kommer inn i stua med posten. Bedriften er fortsatt i oppstatsfasen.
Foto: Grazyna Skarpås
Laget med garn og budskap

"I am Norway"

I skjerfene de lager, setter den nyoppstartede familiebedriften I am Norway det beste fra forskjellige kulturer sammen til noe unikt. 

Utrop nr. 12/2013 (21.03.2013)
Cirè slet med å få oppholdstillatelse. Etter en hard kamp med UDI kan han nå leve med datteren sin.
Foto: Grazyna Skarpås

– En afrikaner med strikka skjerf! Som i tillegg snakker litt norsk – folk elsker det! Bryter Mina Mælum Norstrøm ut og henviser til mannen sin, Cirè Djigo Sall. Senegaleseren har i lang tid brukt skjerfene svigermoren hans lager.

Foto: Grazyna Skarpås
– Han fikk så mange komplimenter for skjerfene. Det er egentlig slik vi fikk ideen om å starte denne bedriften, forteller Mina.

Det er nå to måneder siden de startet bedriften. Likevel har de rukket å få en bestilling fra USA.

Foto: Grazyna Skarpås
– Det var en norsk dame bosatt der som kjøpte barneskjerf til barnebarnet sitt som også bor i USA. De hadde sett oss på Instagram. Etter noen dager så vi barnebarnet hennes avbildet på bloggen deres. Veldig gøy og rart å se skjerfet som mamma har laget i det lille verkstedet på en nydelig liten gutt på andre siden av jorda.

De har ambisjoner om å utvikle skjerfproduksjonen til noe stort
Foto: Grazyna Skarpås

–  Klær er makt

Foto: I am norway
Vi befinner oss i Minas barndomshjem i Kongsvinger der moren Liv Dagny Mælum fortsatt bor, og hvor skjerfene blir til. Foreløpig er det Liv som lager dem, mens Mina tar seg av markedsføringen og de administrative oppgavene i familiebedriften. Etter hvert skal hun og mannen også ta del i produksjonen. Familien har samlet seg rundt stuebordet der de snakker ivrig om skjerf og asylpolitikk.

Foto: I am norway
– UDI, gjentar to år gamle Telma etter bestemoren sin. Ved å stille opp som fotomodell for I am Norway sine produkter spiller hun også en viktig rolle i familiebedriften.

– Vi følger med på hvilke trender som regjerer, deriblant hvilke farger som er inn i sesongens jakker, sånn at vi kan lage skjerf som matcher. Ved å skape moteriktige produkter ønsker vi å nå ut med vårt budskap om en åpen, human innvandringspolitikk, mangfold og inkludering.

Direkte språk
“La barna bli” er temaet for ett av skjerfene. Ordvalget er bevisst.

– Vi prøver å finne ord som når frem. Derfor bruker vi ordet “barn” og ikke “asylbarn”. En får lettere assosiasjoner til sine egne barn da. Folk har lettere for å distansere seg fra innarbeidete ord de har hørt så mange ganger, forteller Liv og Mina i munnen på hverandre.

I tillegg til å strikke politikken inn i skjerfene sine, lager de også andre mønstre. Skjerfet “Takk mamma” ble laget i forbindelse med den kommende morsdagen. De har laget et Oslo-skjerf og håper på å kunne lage skjerf for de andre byene. "Løkkalove" med et mønster av barnevogner har de også laget. Samt barneskjerf som er frie for budskap.

– Vi ønsker at alle kan finne et skjerf som roper på dem. Den siste bestillingen var til en dame som fylte 81. Det var datteren hennes som bestilte, og hun valgte et "La Barna Bli"-skjerf. Herlig å tenke på at en 80-åring skal fronte dette budskapet med oss.

Foto: I am norway

Laget skjerf til Margaret Olin
Filmen “De andre” gjorde et sterkt inntrykk på Liv.

– Scenene fra filmen satt i hodet mitt i flere uker, forteller hun rørt.

Som en hyllest til budskapet i filmen har hun laget et skjerf med filmtittelen rammet inn i hjerter som mønster.

– Vi googlet bilder av Olin for å finne ut mer om stilen hennes for å lage et skjerf i fargene som kler henne, forteller hun og viser frem det mørkelilla skjerfet.

– Men dessverre kan vi ikke finne adressen hennes, så vi får ikke sendt henne det!

Familien vil lage skjerf til flere personer som har satt sitt preg på samfunndebatten.

– Tror du Tooji vil kle dette? Han kler seg jo en del i mørkt, sier Liv og løfter et skjerf i brunt og sort.

Arbeidsplasser for innvandrere
– Vi har en visjon. Det vil nok ta tid før vi får gjennomført dette, men når vi har ressurser til å lønne andre, håper vi å kunne sysselsette innvandrere. Det er vanskeligere å få jobb når du har et utenlandsk navn.

Ambisjonen er å vokse seg store. I løpet av 2013 vil de få varene ut i butikkene. Og et annet, mer langsiktig veldedighetstiltak er å la familien til Cirè som bor i Senegal også ta del i produksjonen.

– Det hadde vært flott å kunne skape arbeidsplasser i Senegal. Men jeg vet ikke om ullskjerf er det rette å produsere i et land som Senegal, så der kunne vi kanskje satset på andre produkter.

– Ikke si det, skyter Cirè inn. Senegaleserne finner fram skjerfene sine når det er pluss 16. For dem er det kaldt!