Snakket ut om sosial kontroll (f.v): Noman Mubashir, Susann Demou Øvergaard, Maria Khan, Tina Bru og Heidi Nordby Lunde. Bakerst: Helge Ytterøy L'orange og Mahmoud Faramand.
Foto: Cecilie Victoria Jensen

– Sosial kontroll et problem i mange miljøer

– Sosial kontroll er først og fremst en familie- og miljøutfordring i mange kulturer, som ikke bare gjelder en bestemt etnisitet eller religion, mente deltakerne i en debatt nylig på Håndverkeren.

Utrop nr. 09/2018 (01.03.2018)

Tidligere denne vinteren inviterte Høyres Kvinneforum og Åpne Høyre til felles seminar om sosial kontroll. Under seminaret stilte de spørsmålet: hvorfor kan ikke alle leve like fritt, i et land som Norge?

Skribent og Høyrepolitiker Mahmoud Faramand kom blant annet med følgende betraktninger om hvilken rolle kjønn spiller dynamikkene som driver sosial kontroll:

– Vi snakker ofte om menns rolle når det gjelder sosial kontroll, men vi se på helheten bak. Vi må også se på rollen kvinner spiller. Flere spørreundersøkelser gjort i majoritetsmuslimske land viser at opptil 60 prosent av kvinnene mener det er menns rolle å ivareta æren. Slik tankegang gjør det vanskelig å bryte med mekanismene som ligger bak en denne ukulturen. Her handler det ikke bare om tro eller etnisitet, men også om en miljø- og familieutfordring.

Han mener løsningen likevel må starte med kvinnene.

– Gi kvinnene økt handlefrihet, slik at de lettere kan erverve seg kunnskap og bryte med fastsatte mønstre.

– Gi folk argumenter 
Susanne Demou Øvergaard fra Skeiv Verden tok opp problemstillingen utfra et lhbt-perspektiv.

– Vi har i den siste tiden merket en økning i antall henvendelser fra lhbt-personer med minoritetsbakgrunn, men har ikke tall på hvor mange i den spesifikke gruppen vi jobber med som rammes av negativ sosial kontroll.

Utstøtelse, trusler, tvangsekteskap for å dekke over skammen legning kan bringe over familien, eller til og med vold, er blant konsekvensene for mange lhbt-personer i minoritetsmiljøene.

– Av den grunn er trygge møteplasser som vi tilbyr svært viktige. Åpenhet er for mange ikke et selvsagt valg. Vi jobber nå og skal jobbe videre med å gi folk argumentasjonsstrategier, som kan hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner. Vi vil gi råd om hvordan de skal kunne håndtere og ta til motmæle mot kommentarer, trusler, mobbing og overvåkning.

– Vanskelig å si "homo"
TV-kjendis Noman Mubashir strevde lenge med å komme ut av skapet. 

– For meg har det vært vanskelig å si ordene "jeg er homo", fordi jeg har alltid forbundet dette med en skjult skam. Da jeg først skjønte at jeg var annerledes, trodde jeg at det var en fase.

Å få gode venner og kolleger, og ikke minst støttespillere i sitt eget miljø, som aksepterte Noman for den han er, gjorde livet lettere.

– Jeg har opplevd verbal trakassering og formaninger om å ikke "være for mye av den jeg er" på pakistanske tilstelninger, etter hvert som legningen ble allment kjent. Uten støttespillerne i mitt eget miljø hadde jeg ikke vært den personen jeg er i dag. Jeg har også vært heldig i kraft av å være en offentlig person, og at det har hindret trakasseringen fra å gå over til å bli voldshandlinger.

Selvaksepten har for ham vært det vanskeligste å få til.

– Vi lever i et samfunn hvor det fortsatt finnes mange med homofobe holdninger, ikke bare i pakistanske eller muslimske miljøer. Og det gjør at folk ikke tør å komme ut av skapet.

Likestilling kun for "hvite"
Samfunnsdebattant Maria Khan mente hun har vært heldig som har en far som lot henne ha mye frihet som ungjente.

– Jeg fikk gå på karate og delta i skoleaktiviteter. Faren min ble kritisert for dette, fordi han lot meg vokse opp til "å bli for norsk". 

Khan fortalte om sine egne opplevelser med stadig sterkere sosial kontroll, etter hvert som hun ble eldre.

– Karate måtte jeg slutte med. Jeg fikk beskjed om å kle meg mer sømmelig og mindre "guttete". Jeg følte at grensene rundt meg begynte å trekkes mye tydeligere opp. Vi lærte på skolen om likestilling, men hverdagen min, og andre norsk-pakistanske jenters hverdag var helt annerledes. Enkelte fikk ikke engang lov til å forlate huset om kvelden. 

Khan mener denne følelsen av urettferdighet har preget henne som menneske og samfunnsdebattant.

– Jeg valgte, slik enkelte andre også gjorde, å gå mot strømmen. Vi mener at likestilling i Norge skal gjelde alle, ikke bare hvite norske jenter og kvinner. Vi gjør som Nora i Et dukkehjem, og tar et oppgjør med ukulturen i vår opprinnelseskultur, la hun til.