Nøkkelen til Norges suksess utad: Flere ulike fremmedspråk på videregående skole vil gi Norge et konkurransefortrinn, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre
Elever skal få muligheten ta egne mormål som fag

Ap vil utvide skolenes språktilbud

Flerspråklighet er en ressurs i en stadig mer internasjonal hverdag, ikke minst for norsk arbeids- og næringsliv, fastslår Arbeiderpartiets nye integreringsdokument.
Utrop nr. 4/2011 (03.03.2011)
Aps integreringsutvalg er ledet av utenriksminister Jonas Gahr Støre og la for noen uker siden frem 99 forslag for en ny integreringspolitikk for landsstyret i Arbeiderpartiet. Et av forslagene er gradvis utviding av tilbud om tredjespråk på ungdomsskole og på videregående skole utover de tradisjonelle europeiske tredjespråkene. Utvalget vil:

– Gradvis gjøre det mulig for elever å velge fordypning i eget morsmål som tredjespråk på ungdoms- og videregående skole.

Tilbudet kan gis i form av fjernundervisning. Videre er planen å utvikle tilbud om sommerskole i kjernefagene (norsk, matte og engelsk) inkludert fritidsaktiviteter i områder med store utfordringer, heter det.

Utnytt fortrinnet
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier til Utrop at det hele handler om å utnytte språkmangfoldet som allerede finnes i Norge.

– Her ligger nøkkelen til Norges suksess utad i fremtiden. Vi skal nå nye markeder, nye områder og nye kulturer. Samtidig som vi legger stor vekt på det å kunne norsk, så ønsker vi å se på hvordan vi tilby et bredere tilfang av språk utover de klassisk europeiske. 

Hvor mye vil regjeringen bevilge til et utvidet språktilbud?

Positiv: Norsk-colombianske Rafael Garavito støtter Arbeiderpartiets forslag om utvidet språktilbud.
Foto: facebook.com
– Først skal vi under landsmøtet i april se på og vurdere forslaget. Jeg håper det får støtte, og at vi i Arbeiderpartiet kan legge det frem rent utdanningspolitisk i forhold til Storting og regjering. Så vi får ta det skritt for skritt.

Satsing må til
Støre ser ingen eventuelle problemer i noe annet enn logistikk og kvalitet.

– Utfordringen ligger jo i om skolene har ressurser til å gjennomføre dette over tid. Vi ser for eksempel at det er litt for mange nå som tar seg spansk i to år, så er man ferdig med det, og så har man egentlig ikke lært seg så mye spansk. Mange av disse "nye språkene" krever undervisning som går over flere år for å få skikkelig utbytte av det, sier han.

Ifølge ham er det avgjørende at Norges nye mangfoldige befolkning gir oss naturlige forutsetninger til å lykkes med tiltaket, hvis det skulle bli realitet.

– At folk kan velge sitt morsmål som valgfag med muligheter til fordypning i noe som allerede er fullært, er jo en stor fordel, legger han til.

Egeninnsats viktig
Norsk-colombianske Rafael Garavito, som til daglig jobber som sivilingeniør og som frivillig med å fremme flerkulturelle akademikeres rettigheter gjennom stiftelsen Alarga, er positiv til forslaget. Han er likevel usikker på om "språkutvidelsen" vil fjerne gapet mellom de svakeste minoritetselevene og gjennomsnittet.

– I enkelte kretser argumenteres det for at god språkkompetanse er god "trening for hjernen", noe som kan gi utslag i andre fag også. Likevel får jeg inntrykk om at det gapet som nevnes nok i større grad skyldes begrensede norskkunnskaper.

I tillegg er det også essensielt for karakterene hvor mye hjelp ungdommen får hjemme, ifølge ham. 

– Her spiller foreldrene en viktig rolle. Jeg ser ikke for meg en direkte effekt av dette på karakterene hos minoritetselever, selv om jeg er for tilbudet. Jeg mener det vil gi større effekt å satse på å styrke norskkunnskapene hos elevene og foreldrene.