Staten må ta ansvaret for å lage regler for hvordan asylmottak skal jobbe med rusproblemer blant beboerne, mener Espen Freng i Velferdsetaten. Henrik Beckheim
Foto: fotografhenrik.no

– Asylsøkere får problemer med rus

Faren for at beboere på asylmottak begynner å drikke alkohol, er større jo lenger de bor på mottaket. De har også større fare for å begynne med narkotika. Det viser en ny rapport om asylsøkere i Norge.

Utrop nr. 7/2012 (17.05.2012)

– Jeg har jobbet ganske mye med rus på sykehus. Jeg så at mange begynte med alkohol eller narkotika når de kom til Norge. Men de hadde ikke slike problemer før. Jeg ville vite hvorfor de fikk problemer.

Det sier Espen Freng. Han har skrevet en rapport om rus på asylmottak. Den heter "Freeland" – ventefasen, rus og livsinnhold.

Rapporten har han skrevet sammen med Simen Jørgen Lund. Begge jobber for Kompetansesenter rus – Oslo under Velferdsetaten.

For å skrive rapporten snakket de med mange mennesker på mottak. De ville finne ut om asylsøkere begynner å ruse seg på grunn av livet de har på mottakene. De sendte også spørreskjema til 115 asylmottak. 79 av mottakene svarte.

Beskyttelse mot risiko
– Folk ruser seg fordi de er triste og redde. De har dårlig psykisk helse. Når vi lever vanlige, trygge liv, er det mye som beskytter oss mot rus. Familie, religion, venner og gode naboer får oss til å føle at vi kan klare oss og har det bra. Det beskytter mot rus, forklarer Espen Freng.

Rapporten viser at ventetiden på mottak er en sterk belastning for mange asylsøkere, en belastning som i enkelte tilfeller kan bli et rusmisbruk. De kan ikke kontrollere sitt eget liv. Mange kan ikke ha kontakt med familie og venner fordi mottakene ofte ligger langt fra byene. Asylsøkere får ofte dårlig selvbilde. Det kan være et resultat av en lang ventetid med usikker fremtid. De vet ikke hva som skal skje i fremtiden og er veldig redde for avslag på asylsøknaden.

Over halvparten av asylsøkerne fikk avslag i første halvdel av 2011. Den lange ventetiden gjør at mye av det som vanligvis beskytter dem mot rusmisbruk, blir svakere. Det viser rapporten.

– Dessverre viser undersøkelsen av mottakene ikke har noen klar veileder i forhold til å håndtere rusutvikling. De ansatte sjekker de fysiske skadene, men ikke de mentale. Vi møtte folk som hadde vært på mottak i ti år og som fortalte at de ikke hadde fått ordentlig hjelp for de mentale belastninger de sliter med. Når da ventefasen for enkelte er så lang, er det mange problemer som blir verre, forklarer Freng.
 
Religion og tradisjon
– Deltagelsen i undersøkelsen var frivillig og det var ikke en eneste kvinne som deltok. Dette kan ha noe med tradisjon og religion å gjøre. I islam er rusmidler haram, altså ulovlig, sier han.

Selv troende muslimer blir usikre på sitt forhold til rus etter en lengre tid på mottak. Freng har selv sett diskusjoner der muslimer begynner på å tvile på om det er feil å drikke alkohol eller ta narkotika.

– Det er utrolig å se hvor fort folk forandrer seg. Mange begynner med selvmedisinering. Det kan være fordi de har traumer fra krig eller forfølgelse. Det er også vanskelig å finne mening i livet på mottaket. Bare litt over halvparten av mottakene svarer at asylsøkerne har en meningsfull hverdag.

Forskere med en løsning
Forskerne ønsker å vise at problemet finnes. De vil at mottakene skal sjekke asylsøkernes psykiske helse.

– De finnes mange lokalsamfunn som har et godt miljø for asylsøkerne i området sitt. Men det er et problem at asylmottaket må gjøre alt selv. Det finnes ikke ordentlige retningslinjer for hvordan asylmottakene skal jobbe med rus. Mange mottak ringer UDI eller politiet når en asylsøker ruser seg. Men da svekkes tilliten mellom asylsøkeren og mottaket, mener Freng.

Det kommer en ny rapport i år. Her skal forskerne intervjue folk som har blitt narkomane for å se om det er en sammenheng mellom oppholdet på asylmottak og utviklingen av rusmisbruket.

Se tv-intervju med Espen Freng her!

FAKTABOKS

Tall fra rapporten

85 prosent svarte at det var rusbruk på mottaket.
26 prosent sier at det er et problem med rus på mottaket.
23 prosent sier at det har vært salg av narkotika på mottaket.
83 prosent har tiltak for rusrelaterte problemer – ved mistanke om lovbrudd, meldes dette til politiet.