Foto: Kari Bye

Kan nordmenn oppleve rasisme?

Hanne Nabintu Herland har brukt det, Jan Simonsen har brukt det og Abid Raja har antydet det. Begrepet "omvendt rasisme" brukes sjelden av forskere, men dukker ofte opp i nettdebatten. Men hva er egentlig omvendt rasisme?

Utrop nr. 12/2012 (08.11.2012)
«Er det ikke like fælt med alle oss hvite nordmenn som jevnlig blir ranet, voldtatt og drept? Er ikke det rasisme?» Dette utdraget er fra kommentarfeltet til en nettsak på utrop.no. I saken kom det fram at minoritetsungdom i Eigersund kommune er utsatt for rasisme. Flere av leserne var likevel raske til å minne om den "omvendte rasismen" som finnes i landet. 

Etter Abid Rajas kronikk om hat mot jøder, homofile og andre blant muslimske unggutter er det flere som spør: Er omvendt rasisme – hat mot og negativ forskjellsbehandling av hvite – et utbredt fenomen? Eller er begrepet en måte for innvandrerkritiske røster å avfeie rasisme på? Ifølge Kari Helene Partpouli, leder i Antirasistisk Senter (ARS), er sistnevnte forklaring mest sannsynlig. 

– Ut fra egne erfaringer opplever jeg at begrepet "omvendt rasisme" ofte blir brukt av dem som fornekter at rasisme mot minoriteter finnes. Dette kan for eksempel være folk som ringer oss og lurer på hvorfor vi ikke gjør noe med rasisme mot nordmenn, sier Partapouli til Utrop.

Hun forteller at hun ikke har vært borti en eneste konkret sak som handler om rasisme mot etniske nordmenn, og mener at begrepet er misvisende.

– Enhver negativ forskjellsbehandling på grunn av bakgrunn er rasisme. Rasisme er ikke forbeholdt én gruppe mennesker. Det er fortsatt rasisme selv om det kommer fra en minoritet, sier Partapouli.
 
Foto: Nihad Daqqaq
– Rasisme utøves av de med makten

Ifølge Partapouli er omvendt rasisme et lite brukbart begrep fordi rasisme kan komme fra alle. Likevel mener hun at man bør ta med majoritet-minoritetsdimensjonen for å forstå rasisme: Rasisme kan forekomme begge veier individuelt, men som regel går den én vei, fra majoritet til minoritet, på samfunnsnivå.

– Det er gjerne majoriteten som har definisjonsmakten i et samfunn, og som bestemmer hvilke muligheter og begrensninger minoriteter har. Eksempler på dette er diskriminering i arbeidslivet og boligmarkedet. Her er det oftest minoritetsbefolkningen som rammes. Å ta med maktperspektivet i en rasismeforståelse er essensielt, ellers blir det fort bare et tannløst begrep, sier hun.

Forsker: - Viktig å skille

Arnfinn H. Midtbøen er doktorgradsstipendiat ved Institutt for samfunnsforskning. Han mener «omvendt rasisme» er et begrep som brukes i muntlige sammenhenger. Selv har han ikke støtt på ordet i forskningslitteraturen.

– Skal man følge den tradisjonelle definisjonen på rasisme, at enkeltindivider ser på andre etniske grupper som mindre verdt enn ens egen, kan man tenke seg at det finnes rasisme begge veier, sier Midtbøen.
 
Foto: Pressefoto ISF
Men i likhet med Partapouli mener at man bør skille mellom to type rasisme i denne forståelsen.

– Fra et individbasert perspektiv kan man si at "omvendt" rasisme finnes, fordi enkeltmennesker utvilsomt kan oppfatte sin egen etniske gruppe som overlegen andre. 

– Imidlertid har rasisme også en strukturell dimensjon, og da er utgangspunktet at det foreligger maktforskjeller mellom majoriteten og de ulike minoritetsgruppene som gavner majoriteten og bevarer dens posisjon, sier Midtbøen.

Eller sagt på en annen måte: rasisme går én vei fordi det er majoritetsbefolkningen som har definisjonsmakten, mens innvandrere ofte er marginaliserte.

– Hvis man går fra en slik definisjon, gir det liten mening å si at "omvendt rasisme" finnes, fordi minoritetene sjelden vil ha makt til å utøve en strukturell form for rasisme, forklarer han.

- Særbehandling er rasisme

Men ikke alle er enige i denne måten å se det på. En av dem er Ulrik Imtiaz Rolfsen. Rolfsen er forfatter og filmregissør, kjent for TV-suksessen Taxi og boken Gass som blant annet retter et kritisk blikk mot det norsk-pakistanske miljøet. Han har en helt annen oppfatning av hva omvendt rasisme er. Redselen for å kritisere innvandrergrupper av frykt for rasismestempelet, burde være en del av vår forståelse av dette problemet, mener han.

– Omvendt rasisme er når man gir særbehandling på grunn av etnisk eller religiøs bakgrunn eller fordi man er redd for å bli kalt rasist. Kvotering er et slikt eksempel, sier han. 
 
Foto: Henrik Beckheim
– La oss ta for oss det mange kaller for arrangert ekteskap. Dette handler om foreldre som tvinger barna sine til å innlede et seksuelt forhold til noen de ikke har valgt selv og som kan karakteriseres som et overgrep, likevel er det få som tør kritisere praksisen. Å godta slike handlinger på grunn av hudfarge definerer jeg som omvendt rasisme.

Rasiststemplet

Men hva har nordmenn som ikke tør å kritisere innvandrere å gjøre med innvandrere som misliker nordmenn som gruppe? Samfunnsdebattant Hanne Nabintu Herland mener å se en sammenheng mellom de to fenomenene. 

I 2007 skapte Herland debatt med en artikkel i Aftenposten med tittelen "Rasisme mot hvite", der hun hevdet at det hersker en selvpålagt munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikke-etnisk norske.

– Frykten for å virke rasistisk er så sterk at man ender opp med å diskriminere den etnisk norske befolkningen, altså rasisme mot hvite. Rasisme fordi det er hudfargen som gjør at etnisk norske i slike sammenhenger blir tatt ekstra hardt, mens man av frykt for å bli stemplet som rasist lar "utlendinger" med dårlig oppførsel som burde vært tilsvarende hardt kritisert, få slippe unna, sier hun og trekker fram raseriutbruddene som møtte ambulansepersonellet under Ali Farah-saken og reaksjonene på Plumbos uttalelse om Madcon under Spellemannsprisen i år som to eksempler:

– Omvendt rasisme er ikke bare noe en minoritet viser overfor en "hvit" majoritet, men et fenomen som etnisk norske bedriver mot hverandre av frykt for å bli stemplet som rasist fordi man kritiserte en "utlending".
 
Foto: Pressefoto
– Stakkarsliggjør minoriteter

– Har ikke Antirasistisk senter et poeng når de sier at den viktigste og mest omfattende rasismen er den som kommer fra majoriteten?

– Jeg mener at mye av det arbeidet Antirasistisk Senter (ARS) bedriver, bidrar til å øke stakkarsliggjøringen av innflyttere og den påfølgende rasismen (altså motvilje mot personer kun på grunn av personens hudfarge) i Norge. De arbeider forutinntatt med tanken om at rasisme bare er noe som "hvite" gjør mot "mørke" og tar ikke inn over seg kompleksiteten i rasismen.
 
Herland mener at ARS vil ha oss til å tro at «vi alle er rasister.» Hun mener også at mye av det som betegnes som fremmedhat bare er usikkerhet fra etnisk norskes side, og trekker fram egne erfaringer for å illustrere dette:

– Man blir like engstelig som en indisk bestemor gjør hvis en kritthvit pike plutselig kommer inn gjennom døren. Det er helt naturlig at man trenger tid til å bli kjent med hverandre. Hvis denne prosessen demoniseres, og man plukker ut en gruppe som all kritikken skal rettes mot, oppstår en urettferdighet som er dømt til å få tilbakeslag. Det er ingen av oss tjent med.

Har du opplevd omvendt rasisme?
 
 Utrop stilte elever ved Hellerud videregående skole i Oslo følgende spørsmål:
 
1. Hva mener du er omvendt rasisme?
2. Har du selv blitt utsatt for omvendt rasisme?

Osmund Trædal (17):

- Omvendt rasisme er rasisme mot hvite.

- Ikke som jeg kan komme på i farten, men et eksempel kan være forskjellsbehandling hvor man ikke kan være kritisk av frykt for å bli kalt rasist.

Jørgen Øksby (17):

- Omvendt rasisme ville jeg definert som rasisme mot en fra majoriteten i et gitt land. Hvis jeg var innvandrer i Marokko og var rasist mot de innfødte, ville jeg vært en "omvendt rasist".

- I høyeste grad. Her på skolen er vi nordmenn en minoritet, og ofte får vi slengt bemerkninger uten at vi kan svare av frykt for å bli banket opp eller kalt rasist. Det synes jeg er urettferdig.

Knut Rødsjø Andersen (17):

- Det er rasisme mot hvite.

- Nei. Ikke i den klassen jeg går i. Det mange norske ser på som rasisme, er egentlig en intern sjargong som innvandrere bruker mot nordmenn og omvendt. Personlig er jeg oppvokst med en del innvandrere og vet at de ikke mener noe slemt med "rasistiske" bemerkninger.

Marthe Helene Andersen (17):

- Synes ikke man burde bruke det ordet. Rasisme går begge veier uansett hudfarge.

- Jeg er oppvokst på Brobekk med mange "utlendinger" og føler meg aldri utsatt for rasisme. De som mener dette, kjenner egentlig få eller ingen innvandrere, og tar ting bokstavelig.

Maja Bay (19):

- Det er når utlendinger ikke liker norske fordi de er hvite.

- Jeg har aldri opplevd noe, men jeg kjenner andre som har blitt utsatt for det. En venninne av meg ble banket opp av en gjeng "utlendinger" fordi hun var norsk.