Foto: Bård Gudim/Frp Media

Kutt i ytelser til flyktninger

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil kutte i ytelser til flyktninger som del av en større strategi for å gjøre Norge mindre attraktivt for flyktninger. 

Utrop nr. 43/2015 (12.11.2015)

– I mange år har flyktninger takket være en særnorsk ordning fått tilgang til en rekke ytelser fra dag én, uavhengig av trygdetiden deres. Samtidig får ikke alle andre full alderspensjon før de har fullt opptjent trygdetid. Det er der jeg mener vi må skjære ned. Vi kan ikke ha ordninger som er mer gunstig enn de vi har forpliktet oss til gjennom FNs flyktningkonvensjon, sier Eriksson (bildet) til VG.

Dette er en del av en mer omfattende strategi fra regjeringen for å gjøre Norge et mindre attraktivt land å flykte til. Ifølge VG er det disse ordningene som er oppe til vurdering:

  • Stille spørsmål ved flyktningers medlemskap i folketrygden.
  • Vurdere å skjerpe inn botidskravet, altså hvor lenge man må ha bodd i Norge for å ha rett til visse ytelser.
  • Revurdere særordningene for personer med flyktningstatus. Se på muligheten for å stramme inn til det Norge er forpliktet til etter flyktningkonvensjonen, slik Danmark har gjort.
  • Dette kan bety innstramming av både alderspensjon,, uføretrygd, grunnstønad, hjelpestønad, overgangsstønad og arbeidsavklaringspenger for flyktninger.
  • Vurdere større aktivitetskrav - slik at flyktninger må sørge for å komme i arbeid eller utdanning for å få tilgang til visse ytelser.

Danmark som eksempel
I Norge er det krav på botid i tre år for å få tilgang til visse velferdsgoder, i Danmark er derimot dette kravet på åtte år.

– Ytelsenes nivå er nok helt annerledes i Danmark enn i Norge, så vi kan ikke ta noen blåkopi av dette. Men vi kan gjerne se hen til hva de gjør i Danmark, sier Eriksson. Han har sans for danskenes tosporede system innen sosiale tjenester, der flyktninger enten får starthjelp eller kontanthjelp avhengig av botid i landet, forteller Eriksson til VG.