Elever med minoritetsbakgrunn har nesten en hel karakters forskjell seg imellom, viser ny forskning. Elever med vietnamesisk bakgrunn ligger på et karaktersnitt på 4,05, mens elever med thailandsk bakgrunn ligger lavest på 3,18 (Foto: Illustrasjon).
Foto: Janet Ohemeng

Store karakterforskjeller mellom minoritetselever

Nesten en hel karakter skiller snittet til elever med familiebakgrunn fra Vietnam og Thailand på videregående, ifølge en ny rapport.

Utrop nr. 08/2018 (22.02.2018)

Elever med bakgrunn fra Vietnam og Thailand skiller seg ut i hver sin ende av karakterskalaen, ifølge Nova-rapporten Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående

Rapporten studerer de 20 største innvandrergruppene i videregående opplæring, og ett av funnene er at det er store karakterforskjeller mellom de ulike gruppene.

– Analysene viser at foreldrenes landbakgrunn har en god del å si for elevenes skoleresultater. Det skiller nesten ett helt poeng på karakterskalaen mellom de gruppene som oppnår de beste og dårligste resultatene. Et viktig funn er at sosioøkonomiske forhold og botid forklarer mye av forskjellene. I rapporten viser vi også at mange av innvandrergruppene har et stort driv mot utdanning, og at dette i mange tilfeller kompenserer for lav sosioøkonomisk status og kort botid, går det frem fra rapportforfatterne Anders Bakken og Christer Hyggen overfor OsloMets (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) hjemmeside.

Norsk-vietnamesere på topp
Rapporten viser at elever med bakgrunn fra Vietnam har et karaktersnitt på 4,05, har elever med Thailand-bakgrunn et snitt på 3,18. Elever med norske foreldre har et snitt på 4,0 det nest høyeste blant landene som er omtalt.

På den øverste delen av skalaen følger elever fra Tyskland (3,99), Bosnia-Hercegovina (3,94) og Norden (3,93). I den andre enden ligger Somalia (3,36), Afghanistan (3,36) og Eritrea (3,36), før Thailand.

Forskerne skulle gjerne visst mer om hvorfor for eksempel Thailand havner på bunn, og ønsker mer forskning på hva slags ungdommer dette er.

– Vi vet at mange er kommet på familiegjenforening og at flertallet er kommet etter barneskolen. Vi vet ikke om de har kontakt med begge foreldrene. De kan ha thailandsk mor og norsk stefar, sier Bakken til Kommunal Rapport.

Når botiden er avgjørende
Forskerne mener at man kan snakke om to ytterpunkter:

– Vi har på den ene siden de "etablerte innvandrergruppene" der de aller fleste er født eller oppvokst i Norge, og de "nye innvandrergruppene", der større andeler av elevene selv har innvandret, enten før eller etter skolestart. I begge grupper er det innslag av både arbeidsinnvandrere og innvandrere som har kommet som flyktninger eller asylsøkere. Ulike innvandrergruppers innvandringshistorikk til Norge reflekteres i sammensetningen av elever i videregående skole. Elever fra Vietnam er for eksempel den gruppen som i størst grad består av ungdom som er født i Norge, mens ungdom fra land som Eritrea og Afghanistan i hovedvekt har kommet til landet etter at deres jevnaldrende allerede hadde startet sin skolegang.