Daglig leder i Anti-rasistisk senter Berglund Steen
Foto: Pressebilde Antirasistisk Senter

– Vi trenger hatkrimgrupper utenfor Oslo

Slik tenker ARS-leder Rune Berglund Steen å løse den sterke økningen i anmeldelser av hatkriminalitet. 

Utrop nr. 25/2018 (21.06.2018)

Politiet behandlet 459 anmeldelser av hatkriminalitet i fjor, i følge nye tall. Dette er en økning på 17 prosent fra året før. Økningen i 2017 kommer på toppen av den fra 2015 til 2016, da anmeldte hatkrimsaker økte med 34 prosent, kommer det frem i politiets nye hatkrimstatistikk for 2017. 

Stadig flere hatkriminalitetssaker havner hos politiet, viser nye tall.
Foto: Scanstockphoto

– Hatkriminalitet har hatt større oppmerksomhet både i befolkningen og i politiet, og vi mener politiet er bedre i å registrere hatgrunnlag nå enn tidligere, sier seksjonssjef Harald Bøhler i Politidirektoratet til NTB.

Berglund Steen, daglig leder i Anti-rasistisk senter (ARS), ser det som en utfordring at kompetansen i politiet på hatkriminalitet er veldig ujevnt fordelt i ulike deler av landet.

– Vi trenger dessverre hatkrimgrupper av den typen vi har i Oslo i flere deler av landet, samtidig som hatkrimgruppa i Oslo etter hva vi vet trenger større kapasitet, sier han til Utrop.

Viktig at hatkriminalitet straffeforfølges
62 prosent av sakene i 2017 omhandlet hudfarge og etnisk bakgrunn. Det er også den kategorien som har stått for den største tallmessige økningen over tid. Det har imidlertid også vært en økning i kategorier som religion og livssyn, homofil orientering og nedsatt funksjonsevne.

Oslo står for 37 prosent av alle hatkrimanmeldelsene og den største tallmessige økningen de siste årene. De øvrige politidistrikter har imidlertid også hatt relativ sterk økning i antallet saker siden 2015.

Berglund Steen ser det også som viktig at folk som utsettes for ulike former for hatkriminalitet, får med seg at disse sakene i økende grad straffeforfølges.

– I de siste årene har det kommet en rekke dommer i saker som omhandler hatkriminalitet. Vel så viktig er det at gjerningspersoner får med seg at dette er en form for kriminalitet samfunnet ikke godtar, og slår ned på i større grad enn før.

Lite fokus på hatytringer
Etter å ha lest tallene er han også oppmerksom på områder hvor det foreligger merkelig få anmeldelser, nemlig hatefulle ytringer i sosiale medier.

– Det foreligger likevel noen gode dommer her også. Terskelen for å bli dømt er nokså høy, uttalelsene må være veldig grove, men spesielt hatefulle ytringer med et voldelig innhold vil kunne bli dømt. Dette kan dreie seg om utsagn som handler om å ønske at enkeltpersoner eller hele grupper av mennesker skal skades eller drepes. Dette er altså straffbart under norsk lov, og det er viktig at dette slås ned på. Straffen vil normalt være en bot, eventuelt betinget fengselsstraff.