Kvinner utsatt for kjønnslemlestelse og omskjæring får ofte vite om helseplagene rundt temaet. Men kunnskapen rundt eventuelle hjelpetiltak er mangenfull (Foto: Illustrasjon).
Foto: Jessica Lea/UK Department for International Development

Lite kunnskap om hjelp til omskårede kvinner

Det finnes mye kunnskap om hvilke plager kvinnelig omskjæring kan føre til, men overraskende lite om hva som hjelper, melder forskning.no.

Utrop nr. 24/2018 (14.06.2018)

Kvinner som har blitt omskåret, kan oppleve flere helseplager på grunn av inngrepet. Det kan være blant annet urinveisplager, problemer med å menstruere, komplikasjoner under fødsel og seksuelle plager.

Disse negative helsekonsekvensene finnes det en god del kunnskap om.

Men hva som hjelper er ikke like klart. Det viser en systematisk gjennomgang av all forskning på feltet.

Foto: fhi.no

– Helsestanden og forskere på kvinnelig omskjæring vet mye om hva helsekonsekvensene er for kvinner som har blitt utsatt for dette inngrepet, men hvilke typer behandlende tiltak som er tilgjengelig vet vi veldig lite om, sier Rigmor Berg, avdelingsdirektør og professor ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Lite kunnskap om ulike plager
En av behandlingene som har blitt forsket en del på, er åpning av vagina. Dette kirurgiske inngrepet tilbys de som har fått vagina mer eller mindre lukket under omskjæring. Siden lukking er en vanlig omskjæringspraksis i Somalia, er det åpnende inngrepet aktuelt for mange omskårede kvinner i Norge.

Kvinner som oppsøker helsevesenet for å få et åpnende inngrep, har likevel flere motivasjoner enn at de skal føde. Noen av de vanligste grunnene er menstruasjonsplager, urinveisplager og seksuelle problemer, viser en tidligere gjennomgang av forskningen på feltet.

Derfor undret forskerne seg over at det ikke fantes mer kunnskap om i hvilken grad kvinnene ble kvitt plagene etter inngrepet.

– Det er lite forskning på effekten av åpning på disse plagene, særlig om menstruasjons- og urinveisplager, og vi fant ingen studier om det, sier Sølvi Taraldsen, gynekolog og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

Klikk her for å lese hele saken på forskning.no