Norsk-tyrkiske barn overtar norske verdier

Norsk-tyrkiske barn har overtatt de individualistiske norske verdiene. Det er et av funnene i studiet gjennomført av masterstudent ved UiO, Özge Özdemir Köz.
Foto: Claudio Castello
Tyrkiske barn overtar norske verdier som individualisme og løsere familietilknytning, viser studie gjennomført av psykolog og masterstudent Özge Özdemir Köz.

Barne- og ungdomspsykolog ved OsloMet, Özge Özdemir Köz, sammenliknet i sin masteroppgave mer enn 100 tyrkiske familier både i Tyrkia og Norge. Studiet gjennomførte hun i samarbeid med Folkehelseinstituttet, og som del av feltarbeidet reiste hun til Tyrkia for å samle data fra 10-12-åringer som gikk på en privatskole. Hun brukte to år på arbeidet, og i mai presenterte hun resultatene i en masteravhandling.

Som del av feltarbeidet samlet hun spørreskjemaer med 103 familier (mødre og barn-par) i Tyrkia og 105 fra tyrkiske innvandrere i Norge (også mødre og barn-par) som ble hentet fra Folkehelseinstituttet.

I selve studiet fant Köz blant annet ut hvordan innvandringsstatus påvirket ting som familieverdier.

Jeg ser en vilje til sosial mobilitet blant barna, som egentlig finnes hos alle som kommer som nye til et nytt land

– Vi fant ut at tyrkiske barn i Tyrkia og i Norge hadde lik skoledeltakelse. Samtidig er de norsk-tyrkiske barna i Norge godt assimilerte i den norske kulturen, hvor mange har overtatt de individualistiske norske verdiene. Familiebåndene er løsere enn i Tyrkia, og barna forteller ofte om at de og foreldrene har lyst til å lykkes i det norske samfunnet, altså at de har høyere forekomst av “achievement values” enn barn i samme situasjon i Tyrkia. Også, som sine barn, har tyrkiske mødre i Norge større forekomst av “achievement values” enn tyrkiske mødre i Tyrkia.

Vilje til sosial mobilitet
I hjemlandet var Köz praktiserende barne- og ungdomspsykolog, og kom til Norge for nesten tre år siden etter å ha møtt en norsk-tyrkisk mann, som hun etter hvert giftet seg med.

– Jeg ser en vilje til sosial mobilitet blant barna, som egentlig finnes hos alle som kommer som nye til et nytt land, forklarer hun.

– Hvorfor har tyrkiske mødre og barn i Norge større forekomst av “achievement values” enn tyrkiske familier i Tyrkia?

– Spesielt relateres dette til at barna ser at foreldre og besteforeldre, som kom til Norge som førstegenerasjonsinnvandrere hadde langt lavere sosial status, og ditto jobber. Dette kunne føre foreldre til å pushe sine barn ekstra for at de skal kunne ta en god utdannelse, og få et bedre liv enn det foreldrene og besteforeldrene har hatt.

Kontroll like effektivt
Når det gjelder foreldrenes oppdragerstil, fungerer kontroll dårlig. Både hos de norsk-tyrkiske familiene i Norge og de tyrkiske familiene i Tyrkia ga man uttrykk for at kontroll fungerte dårlig som virkemiddel.

– I begge gruppene fant vi at familiekontroll hadde negative konsekvenser for skoledeltakelse, mens familiens støtte og følelsesmessige varme forutsetter skoledeltakelse positivt. Man kan fremme disiplin, men også bygge opp emosjonell kompetanse, slik at man skal lykkes på skolen, og senere i livet.

Jentene lykkes bedre
En annen gjennomgående trend er at jentene lykkes bedre enn guttene på skolen i Tyrkia, ikke i Norge. Köz mener forøvrig at studiet viser klare holdningsendringer blant barna, som igjen vil komme Norge til gode.

– Vi ser at barna blander de mest positive verdiene fra begge kulturene, fremhever hun.

Når migrasjon mestres
Lokalpolitiker i Oslo Ap og leder for African Cultural Awareness, Elvis Chi Nwosu, tror verdi-integreringen ikke gjelder spesielt for tyrkere, men for mange grupper som har vært lenge i Norge.

– Det har mye med migrasjonsfaser og mestringsstrategi å gjøre, både for grupper og som individer. Folk etter hvert blir påvirket av Norge, og det skulle bare mangle.

Noe av det Nwosu ser som veldig positivt i studiet er at flere velger høyere utdannelse og føler mer tilhørighet til Norge.

– Et eksempel på dette er jo når Erna Solberg valgte en ung kvinne med halvt pakistansk bakgrunn som statssekretær i sin første periode. Hun var en godt forbilde for hennes generasjon. Dette er også en illustrasjon på at det tar tid til å bli en del av et nytt samfunn, men at det er mulig å få det til. Vi trenger flere av slike studier, sier Nwosu.