- Stortingspresidenten mener alle barn bør delta på skolegudstjeneste - 02.12.2024
- Sosialdemokratene i føringen i Romania – ytre høyre i vinden - 02.12.2024
- Adopterte koreanere saksøker Danmark - 02.12.2024
Hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse er det vanligste hatmotivet, men det er registrert størst prosentvis økning i antall anmeldelser om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og for antisemittisme.
Det er Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt har laget årets rapport på anmeldt hatkriminalitet i Norge for 2023.
– Vi ser at økningen som startet i fjor på anmeldt hatkriminalitet mot skeive fortsetter. Det har også vært en økning i anmeldt antisemittisme etter at konflikten i Midtøsten brøt ut 7. oktober i fjor, sier politimester Ida Melbo Øystese.
Flest ytringer
– Vi vet ikke om økningene betyr at flere anmelder og at det er blitt mindre mørketall, eller om det gjenspeiler en økning i antall hendelser. Det siste er bekymringsfullt hvis det er årsaken til økningen og er noe vi ser alvorlig på, sier Øystese videre.
Det er flest anmeldelser knyttet til hatefulle ytringer, kroppskrenkelser og hensynsløs atferd. Hatefulle ytringer utgjør snaut 40 prosent av det totale antallet.
Flesteparten av hendelsene som er anmeldt er skjedd det offentlige rom.
Flest i Oslo
Om lag en tredel av anmeldelsene ble etterforsket av Oslo politidistrikt. Antallet anmeldelser har gått ned i enkelte politidistrikter, men Sørøst registrert en økning på 70 prosent og Møte og Romsdal en økningen ed 72 prosent sammenlignet med tidligere.
– Det er positivt om økningen i antall anmeldelser betyr at flere tør å anmelde og har tillit til at hatkriminalitet blir tatt på alvor av politiet, sier politimester Ida Melbo Øystese.