Innvandrere med hørselshemming skal i høst få tilrettelagt informasjon gjennom et nytt prosjekt fra Norges døveforbund (Foto: Illustrasjon).
Foto: Carl Reynier/Unsplash

Nytt prosjekt skal inkludere døve innvandrere

Norges døveforbund har mottatt kr. 466 000 til et inkluderingsprosjekt for døve innvandrere. Prosjektet er nasjonalt, og bygger på et lokalt prosjekt ved Oslo døveforening.

Utrop nr. 34/2018 (06.09.2018)

I prosjektet skal man informere døve innvandrere og deres familier, spesielt familier hvor det ene døve familiemedlemmet er et barn.

Hensikten er å informere om muligheter til å delta på kurs, hvilke rettigheter og tilbud som finnes for døve/tunghørte i Norge, og gi dem et grunnlag for å gjøre gode valg for deres barn.

ExtraStiftelsen har støttet prosjektet. Tilsammen vil 71 millioner kroner til 179 prosjekter går gjennom ordningen Helse vår 2018

– Vi tror dette prosjektet vil styrke situasjonen for døve innvandrere, sier generalsekretær i ExtraStiftelsen, Hans Christian Lillehagen.
Foto: extrastiftelsen.no
– Døve tegnspråklige innvandrere og/eller deres familier ofte har lite kunnskap om hvilke muligheter og rettigheter de har i Norge og hvor de kan henvende seg i hjelpesystemet. ExtraStiftelsen tror dette prosjektet vil styrke situasjonen for døve innvandrere, sier generalsekretær i ExtraStiftelsen, Hans Christian Lillehagen, via en pressemelding.

Gjennomføres av målgruppe
Finn Arild Thordarson, grunnlegger i det tegnspråklige filmproduksjonsselskapet Supervisuell, er sammen med prosjektleder Lubna Mehdi ansvarlige for gjennomføringen.

– Prosjektet er altså finansiert av ExtraStiftelsen og gjennomføres av Supervisuell med Lubna som prosjektleder i 20% stilling. Prosjektet gjennomføres av oss på oppdrag av Norges Døveforbund gjennom ExtraStiftelsen. Alle som jobber med dette prosjektet er også døve selv, sier han til Utrop.

Mehdi sier at arbeidet på nasjonal basis regnes som nybrottsarbeid.

– Oslo Døveforening har tidligere arbeidet med et prosjekt rettet mot døve og hørselshemmede innvandrere i Osloområdet. Vi har erfart at andre byer i Norge i stor grad har samme utfordringer som Oslo. Nytt med dette prosjektet er at det er landsdekkende.

Lite fokus

– Er man døv uten et tegnspråkmiljø, kan man som hørselshemmet med bakgrunn utenfor Norge falleutenfor sosialt, og det kan være en stor belastning, sier prosjektleder i Supervisuell, Lubna Mehdi.
Foto: supervisuell.no
– Har det vært for lite fokus på hørselshemmede innvandreres situasjon?

– Vi tror mange som hører dårlig ikke får den tilretteleggingen de trenger, fordi de møter et system som ikke vet hvilke tilbud som finnes for døve/hørselshemmede. Vi kan heller ikke regne med at de døve selv er klar over hva de kan søke etter av tilbud og ressurser, siden tilbud og ressurser som finnes i Norge kanskje ikke eksisterer i andre land. Vi vet at det ikke finnes offisiell oversikt over antall hørselshemmede og døve med innvandrerbakgrunn. Det kan være mørketall, siden døve er spredt i Norge og kan havne på tilfeldige steder og kanskje ikke treffer noen andre døve eller personer som vet noe om døve. Det er dessverre ikke lett å få tak i alle hørselshemmede innvandrere og tilby dem hjelp eller tjenester. Med dette prosjektet håper vi å nå flest mulig i Norge og samle ny informasjon og statistikk på dette området.

Finn Arild Thordarson, her sammen med Supervisuell-teamet, står for den praktiske gjennomføringen av prosjektet.
Foto: supervisuell.no
Informasjonstilgang som fremste utfordring
Ifølge prosjektlederen er tilgang på kommunikasjon og informasjon blant de fremste utfordringene for hørselshemmede med innvandrer- og flyktningbakgrunn.

– Norskopplæring kan være vanskelig om man hører dårlig. Er man døv, må man lære både norsk tegnspråk og å lese/skrive norsk. Det er mer krevende enn å bare lære norsk. Og når man har kommunikasjonsbarrierer, er det også vanskeligere å få informasjon. Ofte får man vite om ting av andre på muntlig basis, i uformelle grupper. Døve mister ofte slik informasjon. Så har man det psykososiale. Er man døv uten et tegnspråkmiljø, faller man utenfor sosialt, og det kan være en stor belastning.  Vi ser også i resultatet av Oslo Døveforenings prosjektet «Bedre vilkår for døve innvandrere» at det er mange hørselshemmede som ikke hadde oppdaget hørselstapet etter noen år i Norge. Det var store belastninger for de hørselshemmede, de hadde slitt med både fysisk og psykisk.

Skal lage filmsnutter
I første periode skal man jobbe konkret opp mot målgruppen med å utvikle ulike informasjonsmaterialer.

– Vi skal lage filmsnutter og brosjyrer på ulike språk. Informasjonsmateriale skal i utgangspunktet spres gjennom sosiale medier. I den andre perioden vil vi ha fysisk kontakt med døve innvandrere i hele Norge for å kunne presentere informasjonsmaterialet. For oss er det viktig at målgruppen skal kunne motta informasjon om likhet. At innvandrere blir bedre inkludert i samfunnet, selv om de hører dårlig.

Fakta:

- ExtraStiftelsen deler ut hvert år omlag 300 millioner kroner til frivillige helseprosjekter i hele Norge.

- Stiftelsen mottar 6,4 prosent av overskuddet til Norsk Tipping.

- 71 millioner kroner til 179 prosjekter ble tildelt gjennom ordningen Helse vår 2018. Prosjektet inkluder døve innvandrere og er et av prosjektene som har fått støtte i denne runde.