Foto: Dag Ringdal
Stortinget har vedtatt endringer i integreringsloven som innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet skal signere en ny integreringserklæring.
Erklæringen skal erstatte dagens integreringskontrakt og gis tidlig i integreringsløpet, når det utarbeides en integreringsplan.
Målet er å tydeliggjøre hvilke rettigheter, plikter og forventninger som gjelder i det norske samfunnet.
– Vi skal være tydelige på hvilke regler og verdier som gjelder i Norge. Det skaper trygghet både for dem som kommer hit og for samfunnet rundt, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.
Skal gis tidlig
I erklæringen blir det blant annet understreket at arbeid og norskopplæring er nøkkelen til integrering. Den skal også gi informasjon om sentrale rettigheter og plikter for personer som bor i Norge.
Regjeringen peker særlig på retten til å leve frie liv uten vold, tvang og negativ sosial kontroll.
– Å komme til et nytt land kan være krevende. Nettopp derfor er det viktig at vi er klare på hvilke rettigheter man har, men også hvilke forventninger som følger av norsk regelverk – og hvilket ansvar som følger med å bli en del av det norske samfunnet, sier Stenseng.
Det innføres ikke egne sanksjoner direkte knyttet til selve erklæringen
Det innføres ikke egne sanksjoner direkte knyttet til selve erklæringen. Brudd på norsk lov kan likevel få konsekvenser etter annet regelverk.
Introduksjonsstønaden kan reduseres eller stanses dersom en deltaker ikke oppfyller plikten til å delta i introduksjonsprogrammet. Ved søknad om permanent oppholdstillatelse stilles det krav til muntlige norskferdigheter, bestått prøve i samfunnskunnskap og selvforsørgelse. For statsborgerskap stilles det enda høyere krav til norskferdigheter og kunnskap om samfunnet.
Brudd på norsk lov kan i tillegg straffes etter ordinært strafferettslig regelverk.
Flertall vil vurdere sanksjoner
Selve lovendringen handler om å innføre integreringserklæringen. Men i behandlingen av saken gikk flertallet på Stortinget lenger.
Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om målgruppen bør utvides, etter modell fra den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen.
De tre partiene ba også regjeringen vurdere ulike sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen, og hvordan dette eventuelt kan ses i sammenheng med rettigheter knyttet til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.
I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelser, inkludert økonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse i grove tilfeller.
Dermed er det ikke vedtatt konkrete nye sanksjoner nå. Men regjeringen har fått i oppdrag å vurdere om slike konsekvenser bør innføres senere.
Kritikk fra LIN
Før voteringen advarte LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk mot at integreringserklæringen kan bli del av en utvikling der ansvaret for integrering i større grad legges på den enkelte.
Daglig leder Rabia Musavi sa til Utrop at hun var særlig bekymret for at Stortinget åpnet for å vurdere økonomiske og andre sanksjoner mot flyktninger og deres familier.
– Jeg er dypt bekymret for at et flertall på Stortinget ønsker å vurdere økonomiske og andre sanksjoner mot flyktninger og deres familier ved manglende oppfyllelse av integreringserklæringen, uten at det er klart hvem og hva som faktisk skal avgjøre slike brudd, sa Musavi.
Hun mente regjeringen heller burde prioritere tiltak med bedre kunnskapsgrunnlag, som arbeid, norskopplæring og tiltak mot diskriminering.
Delt høringsrunde
Høringsrunden om forslaget var delt. Flere høringsinstanser støttet formålet om tydeligere informasjon, mens andre advarte mot at erklæringen kan bli et symboltiltak, overlappe med eksisterende ordninger og svekke tilliten mellom deltakere og kommuner.
IMDi har også pekt på at det mangler kunnskap om effekten og konsekvensene av en slik ordning.
Regjeringen tar sikte på at erklæringen skal tre i kraft fra 1. januar 2027.
