
Et flertall i befolkningen mener Norge bør ta imot færre innvandrere enn i dag. Samtidig mener et klart flertall at landet trenger utenlandsk arbeidskraft for å sikre gode velferdstjenester i fremtiden.
Det kommer frem i Integreringsbarometeret 2026, som er laget av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
I rapporten svarer 17 prosent at Norge bør ta imot flere innvandrere enn i dag. Samtidig svarer flere enn fem av ti at landet bør ta imot færre. Det er det laveste nivået som er målt siden spørsmålet første gang ble stilt i 2017.
Men når folk blir spurt om arbeidsinnvandring, blir bildet et annet.
Ser verdien av arbeidsinnvandring
I 2025 svarer 71 prosent at arbeidsinnvandring er positivt for norsk økonomi. Til sammenligning svarer 43 prosent at innvandring generelt er positivt for økonomien.
Rapporten viser dermed at befolkningen i økende grad skiller mellom ulike typer innvandring. Folk er mer positive til arbeidsinnvandring enn til innvandring generelt, og forskerne peker på at avstanden mellom synet på arbeidsinnvandring og andre former for innvandring har blitt større over tid.
Dette kommer også frem i spørsmålet om velferdstjenester. I 2025 svarer 73 prosent at påstanden «Vi trenger utenlandsk arbeidskraft for å sikre gode velferdstjenester i fremtiden» passer helt eller ganske godt. I 2019 var andelen 65 prosent.
Viktig for velferdsstaten
Tallene peker på et paradoks i befolkningens holdninger. Mange ønsker en mer restriktiv innvandringspolitikk. Samtidig mener et klart flertall at Norge er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å opprettholde gode velferdstjenester.
Det kan gjelde sektorer som helse, eldreomsorg, renhold, bygg og anlegg, restaurantbransjen og kommunale tjenester. Rapporten måler ikke behovet for arbeidskraft i disse sektorene direkte, men den viser at befolkningen selv ser en klar sammenheng mellom utenlandsk arbeidskraft og fremtidens velferd.
Nyansene forsvinner lett
Integreringsbarometeret viser at befolkningen har blitt mer restriktiv i synet på flere sider ved innvandring. Samtidig viser rapporten at holdningene ikke er entydige. Folk svarer ulikt når de blir spurt om flyktninger, asylsøkere, familiemedlemmer og arbeidsinnvandrere.
I rapportens sammendrag skriver forskerne at flertallet er positive til arbeidsinnvandring, fordi den oppfattes å bidra positivt til norsk økonomi og velferd. Samtidig har befolkningen blitt mer kritisk til å ta imot flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente.
Dermed viser rapporten en viktig nyanse i innvandringsdebatten: Skepsis til innvandring generelt betyr ikke nødvendigvis skepsis til innvandrere som jobber i Norge.
For mange ser arbeidsinnvandring ut til å være en del av løsningen på fremtidens velferdsutfordringer.








