Norsk-irakiske Rania Al-Nahi mener moskéene bør etterkomme likestillingsfokuset som finnes i de islamske skriftene og i lettere grad kunne gi kvinner en seremoniell skilsmisse, selv om man ikke har sharia-lov i Norge.
Foto: Ram Gupta

Skilsmisse vanskelig for muslimske kvinner i Norge

– For mange muslimske kvinner er skilsmisse ofte ikke et alternativ, fordi det er vanskelig å få imamene med på laget. Nå må de kjenne sin besøkelsestid og følge det som står i skriften, mener norsk-irakiske Rania Jalal Al-Nahi.

Utrop nr. 34/2018 (06.09.2018)

Al-Nahi har selv erfart hvor vanskelig en skilsmisseprosess kan være, og kjenner mange muslimske kvinner som har vært igjennom det samme. 

Innenfor islam kan skilsmisse kreves av både hustruen eller ektemannen. Tradisjonelle islamske juridiske kategorier er khul (gjensidig skilsmisse), rettslig skilsmisse, skilsmisse ved edsavgivelse og talaq.  (Ifølge Landinfo kan kan en sunnimuslimsk mann selv beslutte skilsmisse ved å si tre ganger til ektefellen: ”Jeg skiller meg fra deg”. Denne ytringen heter talaq på arabisk og er ensbetydende med skilsmisse.) Skilsmissepraksisen styres gjennom sharia, islamsk tradisjonell lovgivning, men kan variere juridisk fra land til land, og utifra hvilken islamsk retning som styrer i landet.

– I shia-islam, som jeg er en del av, er det f eks sterke krav til vitneutsagn i en skilsmisseprosess, sier Al-Nahi til Utrop.

Kulturelt problem
Videre sier hun at det å få en religiøs skilsmisse fortsatt er et omfattende problem i Norge, særlig for kvinnene.

– Først og fremst er dette et kulturelt problem. Islamsk lovgivning åpner for lik skilsmisserett for menn og kvinner. Kvinner kan til og med kreve skilsmisse under graviditet, eller kreve å få stevnet ektemannen gjennom en sharia-domstol. Ekteskap regnes i islam, som den vestlige verden, som en kontraktsinngåelse.

I Norge har man ikke sharia-lovgivning, og det gjør det ofte vanskeligere for kvinnene å få til en religiøs skilsmisse, tenker hun videre.

– Kvinner har faktisk rett og krav på skilsmisse, men det er ikke mange som benytter seg av det, hverken her i Norge eller i muslimske land. Mange tør ikke, og føler ofte seg som ektemannens eiendom. Problemet er kulturelt, og det handler om at religiøse autoriteter ikke vil gi kvinnene anledning til å praktisere en vedtatt rettighet. Her må imamene gå foran og vise vei, slik at gode holdninger og likestilte praksiser også blir en selvfølge, uansett om man bor i et land med eller uten sharia-lov. En burde lettere kunne få en form for "uoffisiell religiøs skilsmisse", som ville gjøre livssituasjonen lettere.

Lov å skille seg religiøs
Al-Nahi sier mer fokus på likestilling i de ulike islamske trossamfunn ikke bare er viktig å ha, men også del av den politiske integreringsstrategien.

– Vi har en aktiv handlingsplan mot tvangsekteskap, med særskilte punkter om negativ sosial kontroll. At en kvinne ikke får skilsmisse fra mannen, og holdes igjen i et ekteskap hun ikke vil være en del av, er tvang. 

I Irak, hvor Al-Nahi har sin familiebakgrunn fra, er situasjonen paradoksalt nok lettere for kvinner som er skilt etter sharialovene, enn i Norge. Hun forklarer:

– I majoritetsmuslimske land har den fraskilte kvinnen en familie og et nettverk som kan trå hjelpende til. Er man familiegjenforent i Norge, vil man oftere tenke seg om før man vurderer skilsmisse, blant annet grunnet botidsregelen på tre år. Man har enten valget om å holde ut i den tiden, eller reise hjem og så søke skilsmisse. Her er det et stort antall kvinner som faller mellom mange stoler, sier Al-Nahi.