Foto: Jeremy Perkins på Unsplash
Foto: Jeremy Perkins på Unsplash

Vil ha eget ressurssenter for innvandrermenns helse

Minotenk vil ha et ressurssenter for innvandrermenns helse. Senteret skal blant annet ha fokus på psykisk helse.

Utrop nr. 42/2018 (01.11.2018)
Daniel Wensell fra Minotenk
Foto: Kristine Fidje Olsen

Et eget helseressurssenter for menn med innvandrerbakgrunn. Dette er et av ønskene som Minotenk legger frem i sitt innspill til den nye folkehelsemeldingen som regjeringen lanserer i 2019.

Innspill til ny folkehelsemelding i 2019 (Minotenk)

Det omtalte senteret skal inngå i et eget helsetilbud for gruppen og skal være særlig rettet mot psykisk helse. Blant annet fremheves viktigheten av å bryte tabuet om innvandrermenns psykiske helse.  

Noen må gå foran
– For at vi skal bryte tabuet må noen gå foran. Hvis man klarer å få en person innenfor en gruppe til å tørre å ta i bruk et tilbud så er det lettere for andre å tørre å benytte seg av det, kommenterer Daniel Abimael Skjerve Wensell, politisk rådgiver i Minotenk.

– Men da må man bruke oppsøkende arbeid, man må søke aktivt ut i miljøet, sier han videre.

Minotenk ønsker ha et ressurssenter for menn tilsvarende MiRA-senteret. Men Wensell mener at det ikke er sikkert at man kan etablere et senter på akkurat samme premisser.

– Det kan være at et slikt senter ikke appellerer til menn på samme måte som for kvinner. Man må derfor tenke gjennom hvordan man eventuelt skulle ha organisert og profilert det, sier han.

Wersell forteller at senteret de ønsker, ikke utelukkende skal fokusere på psykisk helse, men også fysisk helse. Det skal blant annet være kompetansesenter som kan samle kunnskap om menn med innvandrerbakgrunn eller annen etnisk minoritetsbakgrunn.

Vi har glemt mennene
Han trekker fram viktigheten av å se på ulike behov blant innvandrere.

– Det er viktig at man skiller mellom ulike grupper som har ulike behov. At man ser at det er ulike helsetilbud som trengs, men at det også er noen gjennomgående trekk, forteller han.

Ifølge Wensell skal det foreslåtte helsetilbudet ikke gå på bekostning av tilbudet til kvinnene. Problemet er at vi har glemt mennene.

– Når vi satser på kvinner glemmer vi at i en familie er det også menn, og at mannen, som far i familien, er vel så viktig som moren, sier han.

Positiv til innspillet
Ragnhild Storstein Spilker, seniorrådgiver i NAKMI, er positiv til innspillet. Hun mener at et ressurssenter for innvandrermenn kan ha noe for seg. NAKMI er en del av Folkehelseinstituttet.

– Vi vet lite om innvandrermenns helse, hva de opplever som helseutfordringer og hvordan de møtes i helsevesenet. Det har nok vært og er fortsatt et større fokus på innvandrerkvinner i forskning, prosjekter og tiltaksutvikling. I et likestillingsperspektiv bør innvandrermenn få et større fokus i tiden framover, sier hun.

Spilker trekker frem ensomhet som en stor utfordring for mange.

– Kjønnsbalansen er ulik i ulike innvandrergrupper og en god del innvandrermenn og ikke minst mindreårige har kommet alene uten familie og et nettverk. Vi vet at mange har psykiske helseplager og noen har alvorlige traumer. Innvandrermenn er mer utsatt for diskriminering enn innvandrerkvinner og får ofte et negativt fokus i media og offentligheten.

Elisabeth Johansen, kommunikasjonsrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, opplyser at alle innspill blir gjennomgått.

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i vår inviterte til innspill i forbindelse med at regjeringen skal legge frem en ny folkehelsemelding i 2019.

Minotenk var blant 200 bidragsytere som meldte seg ved høringsfristen i oktober.