Norskfødte minoriteter opplever mer diskriminering

Norskfødte etterkommere av innvandrere rapporterer om mer selvopplevd diskriminering, ifølge SSB (illustrasjonsfoto).
Foto : Rawpixel / Unsplash
Norskfødte med innvandrerforeldre ligner på mange områder mer på befolkningen generelt enn på foreldregenerasjonen. Men de opplever oftere diskriminering, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
0Shares

Tallene kommer frem i SSBs oppfølgingsrapport til Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i 2016. Oppfølgingsrapporten ble gitt ut sommeren 2018.

27 prosent av andregenerasjon sier at de har opplevd å bli forskjellsbehandlet på grunn av deres innvandrerbakgrunn i forbindelse med arbeid, jobbsøking, utdanning og kontakt med helsevesenet. Til sammenlikning gjaldt dette 19 prosent blant førstegenerasjon fra de samme landene.

Aps integreringstalsperson Siri Gåsemyr Staalesen er oppmerksom på tallene, men fornøyd med at integreringen av andregenerasjonsinnvandrere går bedre.
Foto : Tore Sætre
Viser fremskritt under ett
Aps integreringspolitiske talsperson, Siri Gåsemyr Staalesen, er oppmerksom på tallene, men er samtidig fornøyd med at det skjer fremskritt på de andre områdene, hvis man sammenlikner førstegenerasjonen med deres norskfødte etterkommere.

At flere norskfødte etterkommere rapporterer om selvopplevd diskriminering, kan reflektere at de er bedre integrert.

– Andregenerasjonsinnvandrere klarer seg bedre i det norske samfunn enn foreldrene som innvandret til landet vårt. Norskfødte med innvandrerforeldre har oftere høyere utdanning enn resten av befolkningen sett under ett. Norskfødte med innvandrerforeldre opplever at de har god helse og økonomisk romslighet.

Gåsemyr sier denne utviklingen ikke har kommet av seg selv.

– Aktiv integreringspolitikk har lenge vært en del av norsk samfunnsliv. Dette merker vi i nabolaget der vi bor, på skoler og universiteter og på norske arbeidsplasser. Dette viser at integreringen for det meste går bra i Norge og at land med aktiv integreringspolitikk over år virker. 

– Vi har fått større aksept for rasistiske og diskriminerende holdninger i det norske samfunnet, mener skribent Haddy Jammeh.
Foto : Ram Gupta
Redegjøre for norskhet
Haddy Jammeh har i et Facebook-innlegg, gjengitt på Utrop, tatt opp fenomenet med økt diskriminering. Hun forteller at det blant annet betyr å måtte redegjøre for sin egen norskhet.

– Jeg, kanskje litt tidligere enn de andre, har vært klar over at fargen min er «feil». Det at vi var født og oppvokst i Norge, solte oss på berget om sommeren, spiste is til vi ble grønne på 17.mai, sto på ski og gikk turer i marka om vinteren, var ikke norsk nok. Det norske passet var heller ikke norsk nok, sier hun.

I et intervju med Utrop uttrykker hun også bekymring for det hun ser som en større åpenhet for å vise ekskluderende og diskriminerende holdninger i det norske samfunnet.

– Nå er ikke kun rasisme og ekskludering blitt akseptert, men også hatefulle ytringer. Jeg tror det har å gjøre med endringer i samfunnsklimaet og offentligheten, hvor vanlige folk følger etter ledende politikere, og ytrer slike ståsteder.

Norskfødte har større forventninger

– Norskfødte andregenerasjonsinnvandrere har med sine høyere forventninger til det norske samfunnet større grunn til skuffelse når de føler seg diskriminert, mener Fafo-forsker Jon Horgen Friberg.
Foto : fafo.no
Fafo-forsker Jon Horgen Friberg hevder selvopplevd diskriminering ikke nødvendigvis er et objektivt mål for å påvise økning eller minsking i rasisme og diskriminering. Samtidig mener han at tallene ikke er oppsiktvekkende.

– At flere norskfødte etterkommere rapporterer om selvopplevd diskriminering, kan reflektere at de er bedre integrert. Førstegenerasjonen, eller nyankomne, har lavere forventninger til hvordan samfunnet skal behandle dem. Norskfødte andregenerasjonsinnvandrere føler seg norske og har forventninger om at samfunnet skal behandle dem på lik linje med alle andre i Norge. 

Ulike referanserammer
Friberg kaller dette en variant av de stigende forventningers misnøye.

– Norskfødte barn av innvandrere har med sine høyere forventninger til det norske samfunnet større grunn til skuffelse når de føler seg diskriminert. 

Noe annet han trekker inn, er et skille melloms norskfødte og førstegenerasjonsinnvandreres referanserammer.

– Norskfødte barn av innvandrere snakker språket og deltar i mye større grad på ulike samfunnsarenaer, og er derfor mer utsatt for rasisme og diskriminering enn førstegenerasjonsinnvandrere, som i en del tilfeller er mer isolert fra storsamfunnet. Hvis man ikke har en jobb, blir det færre muligheter til å føle seg diskriminert i arbeidslivet, for eksempel i forbindelse med forfremmelser og arbeidsvilkår.

– Førstegenerasjons innvandrere, og særlig de som har ankommet ganske nylig, har oftere det vi forskere kaller en «dobbel referanseramme». Det vil si at de gjerne sammenlikner sin situasjon med slekt og venner i opprinnelseslandet, heller enn med naboer og kollegaer i Norge. Etterkommerne vil i større grad forvente å være på likefot med andre nordmenn, og vil derfor lettere si ifra når forventninger ikke imøtekommes.