– Selv om jeg er frivillig i eksil, kjente jeg meg igjen i mye av det han sa om tap og savn, sier Hind Suliman. Til venstre Mehdi Farshbaf.
Foto: Eva Alnes Holte

– Migrasjon gir psykiske lidelser

– Å flykte gir noen sår som aldri gror, sier Mehdi Farshbaf, psykologspesialist i Nesodden kommune. 

Utrop nr. 21/2019 (06.06.2019)

– Tapet av omgivelser og ting kan noen ganger være like smertefullt som tapet av relasjoner, fortsetter han. Farshsbaf holder et innlegg på kurset "Migrasjon og helse" som Ahus arrangerer i samarbeid med Enhet for migrasjonshelse ved Folkehelseinstiuttet (FHI).

Mehdi Farshbaf har hatt mange samtaler med flyktninger i de tolv årene han har jobbet som psykolog i Nesodden kommune, Nordfjord Psykiatrisenter og Lovisenberg DPS. 

Frivillig og ufrivillig eksil

– Før ble man dømt til eksil. Det var en straff. Sokrates drakk heller giftbegeret enn å forlate sitt kjære Athen, sa Farshbaf som et eksempel fra historien på hvor mye hjemstedet vårt betyr for oss mennesker. Han minnet tilhørerne på hvor fremmed og utenfor man kan føle seg når man kommer til et helt nytt land, med nytt språk, andre skikker og kultur. 

– Det er stor forskjell på å være frivillig i eksil og å ha flyktet fra landet sitt, understreket han. – Savnet og fremmedfølelsen er der for den som er kommet som arbeidsinnvandrer eller på familiegjenforening også. Den store forskjellen er at de har kunnet forberede reisen mentalt og praktisk. Flyktningen har sjelden den muligheten. Ikke minst - flyktningen kan ikke reise hjem igjen!

Angst og uro

Langt hjemmefra og uten mulighet til å dra tilbake dersom en slektning eller venn blir syk eller dør. I sorgen finner mange pårørende trøst i å oppsøke omgivelser fra hvor de har gode minner om den avdøde. Den muligheten har ikke flyktningene, understreket Farshbaf.  Avskåret fra de velkjente stedene og tingene forsøker mange å innrede hjemmene sine med gjenstander som ligner hjemlandets. Men duftene, fargene, menneskene, hjemlandets sjel, er ikke der. 

I møte med flyktningene forsøker psykologspesialisten å hjelpe pasientene med å sette ord på smerten og de kompliserte følelsene. 

– Når du er ny i landet, trenger du en person som hjelper deg med din angst og uro. Det blir ingen integrering i det nye uten at du tar med deg noe fra det gamle.

Må ha næring fra hjemlandet

– Jeg kjenner meg igjen i det du sier, sier Hind Suliman. Hun har sittet i salen og lyttet til Mehdi Farshbaf. Hind Suliman kom høyst frivillig til Norge fra Sudan for flere år siden og bor på Skjetten med mann og barn. 

– Selv om jeg har det fint i Norge, drar jeg hver sommer til Sudan for å hente næring, smiler hun.

– Savnet av hjemlandet er der uansett hvor bra jeg har det her. Savner menneskene, men også omgivelsene og tingene. Husker den første tiden i Norge at jeg skulle ønske jeg kunne legge meg i senga hjemme, den jeg alltid gikk til når jeg var lei meg for noe.