Mohammad Rah gikk fra å være troende, konservativ muslim til å bli humanist.
Foto: Pressefoto

Derfor ble jeg humanist

Artikkelen hans om mullah Krekar ble en av de mest delte på Facebook våren 2015. I dette intervjuet forteller Mohammed Rah hvorfor han gikk fra å være konservativ muslim til å bli humanist.

Utrop nr. 26/2015 (25.06.2015)

Reaksjonene etter publiseringen har vært langt over forventningene positiv, både fra det norske og det kurdiske miljøet. Det har ikke vært andre negative reaksjoner enn at noen har kalt meg for Mossad-agent, «Murtad» frafallen og forræder. Klassiske karakteristikker når folk ikke har bedre motargumenter å stille med. 

Det sier norsk-kurdiske Mohammed Rah på spørsmål om hvordan hans kommentar "Til min landsmann mullah Krekar" ble tatt imot etter publiseringen i Fri Tanke tidligere i år. Kommentaren, som ble delt over 68.000 ganger på Facebook, er en kritikk av det Rah mener er en rekke selvmotsigelser fra mannen som flyktet til Norge, men som likevel reiste tilbake til Kurdistan og hadde en sentral rolle i den militante ekstremistgruppa Ansar al-Islam

I artikkelen kritiserer du blant annet Krekar for å avsky demokratiet, menneskerettigheter og frihet, samtidig som han gjør alt for å nyte friheten han får i Norge. Du forteller også at han tidligere har sagt seg stolt over hvordan han har hjernevasket ungdommer til å sprenge seg selv i Mosul, mens hans egne barn lever med skjult identitet slik at ingen skal plage dem. Du sier det mange kanskje tenker, men færre tør si høyt. Spesielt når det gjelder å kritisere folk som utnytter islam for å få mer makt. Er nordmenn redde for å være kritiske til religion?

 Nordmenn generelt er litt forsiktige med å mene noe om andre kulturer, i hvert fall i det offentlige rom. Det har kanskje noe med at folk ikke vil ytre seg om noe de ikke har god kunnskap om, eller at folk er redde for at slik kritikk ikke gagner minoritetene. Spesielt etter terroren fra Breivik har mange blitt redde for å gi de høyreekstreme vann på mølla. Dette er noe jeg selv har in mente når jeg ytrer meg kritisk om islamsk historie og teologi, sier han.

Så er mange bekymret for at islamkritikk går ut over den muslimske delen av befolkningen som helhet. Begreper som "islamofobi" har dessuten vært med på å legge en demper på debatten. Denne typer definisjon setter negative merkelapper på meningsmotstandere. Men det er all grunn til å være redd for islam. I hvert fall når man ser på religionens historie og teologi, legger han til. 

Hva tenker du om nordmenns forhold til religion? Er de for tolerante?

Nordmenn som folk er skeptiske til religion i maktposisjon. Det har de all grunn til. Religion i maktposisjon har alltid betydd undertrykkelse og forfølgelse for annerledes troende og tenkende. Se på verden i dag. Du ser ikke et eneste land med religiøst styre der menneskerettighetene respekteres. Men religion er et personlig valg. I det lyset synes jeg at nordmenn generelt sett er ganske tolerante. Det bor i dag rundt 220 ulike etniske grupper i Norge, med flere titalls forskjellig livssyn. Hadde det ikke vært for en tolerant og åpen befolkning, ville det umulig ha gått så bra som det gjør nå.

Humanist etter islamstudier
 Hvorfor ble du kritisk til islam, og hvordan ble du humanist?

Min reise mot humanismen startet etter at jeg hadde satt meg inn i de primære islamske kildene på egen hånd. Plutselig begynte jeg å se en islam som var ganske annerledes enn den jeg hadde blitt fortalt om da jeg vanket i moskeene. Jeg ble overbevist over at islam ikke var noe annet enn et kulturelt fenomen. Et produkt av sin samtid.

Dermed gikk jeg fra å tro på islam som noe gudegitt til å se religionen i et kulturhistorisk perspektiv. Gudsoppfatningen og tanken om at Allah ville brenne majoriteten av menneskeheten for evig i helvete var noe jeg ikke kunne akseptere. For hvorfor skal en allmektig Gud være så hard i straffen? Hva slags skade kan en ikke-muslim påføre Gud og hans makt at han blir så sint? Hva var målet med evig helvete slik det er beskrevet i Koranen? Hvorfor hadde Profeten så mange koner? Hvorfor giftet han seg med en jente som bare var mellom 9 og 13 år? Dette, sammen med flere andre spørsmål som jeg ikke klarte å få gode nok svar på i de islamske kildene, satte tankene mine i sving.

 Jeg begynte å søke etter et alternativ. Jeg leste om andre religioner, men ble aldri overbevist nok til å ta et religiøst valg. Etter hvert erkjente jeg at jeg ikke vet annet enn at jeg lever i nuet. Tanken om å gjøre livet best mulig for meg selv og samfunnet jeg lever i, ble det som gjaldt for meg. Jeg begynte å lese om humanisme; livssynet som setter mennesket i sentrum, livssynet som maner til pluralisme, og erstattet det bastante med det åpne og med kritisk tenkning. I en alder av 24 år ble jeg overbevist om at humanismen var veien å gå. Jeg så at med fremveksten av det humanistiske livssynet i Europa, fikk denne verdensdelen stor fremgang kulturelt, politisk og økonomisk. 

Så du mener at samfunn som setter mennesket i sentrum er mer fremgangsrike? 

En enkel sammenligning av land i verden er nok for å bekrefte det. De nasjonene som legger humanistiske verdier til grunn for sin politikk, utdanning og pedagogikk lykkes mye bedre med å skape et velferdssamfunn. Forskning fra mange hold viser dette tydelig.

Moral er uavhengig av religion
– Hva betyr humanismen for deg på det personlige plan?

 For meg betyr det blant annet ro i hverdagen. Intet helvete å være redd for. Ingen sinte guder. Ingen ritualer som stjeler både tid og krefter. Livssynet forandret mitt syn på verden. Jeg gikk fra å være en konservativ religiøs person som mislikte alt som ikke klaffet med mitt verdigrunnlag, til å bli overbevist om at mennesker er forskjellige fra den dagen de er født, og at kulturelle forskjeller stort sett bare er fint å ha. Det måtte noen år med studier og lesing til. Men jeg tok valget og meldte meg inn i Humanetisk Forbund (HEF).

Noen religiøse sier det ikke er mulig å være moralsk hvis man ikke tror på Gud. Hva tenker du om det?

 Menneskerettighetene er humanistenes retningslinjer for hvordan et moralsk liv bør være. Hva kan være en bedre moral enn det? Jeg kan påpeke flere titall religiøse normer som etter vår moderne målestokk er ganske umoralske. Forskjellige religioner har dessuten forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt. Med fortiden og nåtiden som bevis kan vi trygt konkludere med at når det humanistiske og sekulære verdigrunnlaget og moralske retningslinjene legges til grunn, skapes det et samfunn for alle. Den sekulære moralen gir deg retten til å definere din moral uten at du risikerer fred og liv. Bare se på Norge. I dag finnes det flere muslimske retninger i Norge, der alle har sine moskeer og mottar sin statsstøtte fra felleskassa. Til forskjell til islamske stater der den regjerende sekten undertrykker og forfølger alle de andre sektene. 

Enig i at muslimer blir mistenkeliggjort
Mange troende muslimer mener debatten er preget av uvitenhet og mistenkeliggjøring, mens islamkritikere – fra de moderate til de ekstreme  mener vi tar for lett på at islam er en annerledes religion enn de andre og at den bør kritiseres hardere, mer konkret og spesifikt utfordre problematiske sider ved religionen. Hvordan ser du på dette?

At muslimer som gruppe blir mistenkeliggjort, er noe som jeg til dels kan være enig i. Men at debatten er preget av uvitenhet, er jeg uenig i. Vi har alle de islamske kildene foran oss. Jeg har mange av dem i mitt bibliotek hjemme. Jeg har ennå ikke sett en imam ta avstand fra diverse teologiske straffereaksjoner, med unntak av Ahmadiya-muslimene. De har tatt mye av såkalte «hudud»  altså straffene  ut av av shariaen sin. «Hudud» tar de offentlig avstand fra. Ahmadiya-muslimene er også den sekten som er like forfulgt av andre muslimske retninger i flere muslimske land som de frafalne.

Jeg oppfatter at de liberale muslimske røstene har lite kunnskap om tradisjonell islamsk rettsvitenskap, "fiqh" eller sharia-tradisjonen, eller at de bevisst lar være å ytre seg kritisk til dette. De liberale muslimene bør selv kritisere det problematiske i religionen før høyreradikale bruker det som propaganda i sin innvandrerfiendtlige retorikk.

Utrop har forsøkt å komme i kontakt med Najumuddin Faraj Ahmad (Mullah Krekar) gjennom hans advokat for en kommentar, men har ikke lyktes. 

Tidligere publisert i 2015 på Utrops papir- og nettutgave.