For Alexander Salas Johansen var det Louis Armstrong, og Big Chief Jazzband som var de store musikalske forbildene i barndommen.
Foto: Lucy-Emilie Andersen

Jazzgutten som ble soulmann

Med bandet The Pueblo & Alex byr norsk-dominikanske vokalist og trompetist, Alexander Salas Johansen (19), på en storslått soul-opplevelse av den sjeldne sorten. 

Utrop nr. 30/2018 (09.08.2018)

Tross sin unge alder har den lovende musikkartisten allerede rukket å opptre med en rekke anerkjente musikere, som Frank Znort Quartet, trompetisten Dave Guy i The Roots og den amerikanske soulsangeren Charles Bradley.

Med barndomsbandet The Pueblo & Alex får Salas Johansen virkelig utløp for sine musikalske impulser. For den unge musikeren innebærer dette å gi alt.

– Da vi startet bandet vårt hadde vi kun én ordentlig regel: Vi må føle at vi får vist oss selv fra innsiden og ut når vi spiller. Det er både frustrasjon og glede, kjærlighet og hat. Alt på en gang. Vi prøver virkelig å få konsertene våre til å være en rik opplevelse.

Jazz maskoten
Det unge stortalentet vokste opp på Grünerløkka i Oslo. Med norsk far og dominikansk mor var det et hjem fylt med mange forskjellige musikalske inntrykk. Det var likevel farens forkjærlighet for jazz som først skulle gripe tak i Salas Johansen og bli hans musikalske sjelevenn i barndommen.

– Hver lørdag i oppveksten dro vi til Stortorvets Gjestgiveri for å høre på jazz. Allerede før ettårsdagen min var jeg stamgjest der, så det å følge med på musikk ble ganske raskt min hobby. Jeg var heldig for jeg ble på en måte den lille maskoten til mange av de jazzbandene som kom inn og spilte. Da fikk jeg lov til å sitte helt forrest, og nesten under de som opptrådte på scenen.

For Salas Johansen var det Louis Armstrong, og Big Chief Jazzband som var de store musikalske forbildene i barndommen. Det var spesielt gjennom sin musikalske opplevelse med det norske jazzbandet at brikkene falt på plass og den vordende musikeren endelig fant sitt instrument.

– Første gang jeg så trombone var med Big Chief. Det er derfor jeg forelsket meg i trombonen. Jeg har alltid likt lyden av blåseinstrumenter, noe det er mye av i salsa- og merenguemusikken mamma hørte på fra hjemlandet.

Med instrumentet på plass tok det ikke lang tid før Salas Johansen var med på å starte det som i første omgang skulle bli en jazztrio.

– Det startet med at jeg møtte Benjamin som spilte trommer på korpsøving i andre klasse. Fordi vi sleit litt med å følge med på skolen, fikk vi lov av lærerne til å møtes for å spille musikk og få litt kreativt utløp. Det var da vi bestemte oss for å starte band. Med Benjamins kompis Ola med på laget som keyboardspiller, og Carl som rapper, startet vi vårt første band som ble hetende RappJazz, ler Salas Johansen.

Soulmusikeren våkner
Etter hvert som han ble eldre, gjorde soulmusikken sitt inntog i livet til den ivrige musikkelskeren. Sulten etter gode konsertopplevelser førte til at unge Salas Johansen ofte måtte være kreativ for å komme inn på utestedene der solomusikerne spilte.

– Den første ordentlige konserten jeg dro på var Lee Fields. Jeg sto utenfor inngangen på baksiden, og ventet der til de kom. Da sneik den ene gitaristen meg inn fordi han syntes det var så kult at jeg sto og ventet. Dermed fikk jeg komme meg inn på den måten.

Opplevelsen som virkelig skulle gjøre et inntrykk på Salas Johansen, kom da han som 15-åring fikk møte det store idolet, den amerikanske soulmusikeren Charles Bradley på Norwegian Wood. Det skulle vise seg å bli et følelsesladd møte mellom likesinnede.

– Jeg tror ikke at vi pratet i mer enn fem minutter før begge satt med tårer i ansiktet og var helt sjokkerte over hvor spesielt det var. Soulmusikk har jo veldig mye følelser. Charles og historien som han formidlet gjennom sine sangtekster gjorde noe med meg som ingen annen musikk har gjort før. Vi pratet mye om det. Når jeg fortalte litt om hvordan jeg hadde vokst opp og at jeg spilte trombone svarte han at han følte seg så lik meg. Han sa også at han ville at jeg skulle være sønnen han aldri fikk.

Salas Johansen holdt kontakten med Bradley og resten av bandet, og da de kom tilbake til Norge var det den unge musikerens tur til å spille for dem.

– Da de kom, tok jeg med trombonen og spilte for dem. Så snart de hørte meg spille ville de ha meg med i bandet. Jeg har derfor vært heldig og har fått spille med både Bradley, samt Fields rundt omkring i Europa.

Vil oppleve alt gjennom musikken
Jazzgutten har nå har blitt soulmann og barndomsbandet hans, og dets unike blanding av rap og jazz, har i dag utviklet seg og blitt The Pueblo og Alex. Rappen er borte, men til gjengjeld har Salas Johansen, og de nå seks andre bandmedlemmene, omfavnet en rekke musikksjangre, der soulmusikken utgjør den dypeste musikalske forankringen for bandet.

Musikken vår er veldig inspirert av soul. Vi spiller egentlig litt «heavy soul» med tropiske rytmer. I tillegg til dette har vi veldig mye innspill av funk, salsa og reggae, samt gospel og gammeljazz. Så det ligger veldig mye røtter i musikken vår. Vi er spesielt inspirert av artister som Fela Kuti, James Brown, Charles Bradley og Sharon Jones.

Trombonespilleren og vokalisten er også låtskriver, noe som gir ham mulighet til å favne bredt om de tingene som betyr noe.

– Jeg har lyst til å skrive sanger om absolutt alt i livet. Det er det jeg prøver på fordi jeg vil at så mange som mulig skal kunne kjenne seg igjen mye av musikken vi spiller.

Går lys fremtid i møte
For Salas Johansen er drømmen om livet videre klar.

– Jeg har lyst til å kunne leve helt av musikken. Jeg føler virkelig at det er noe som hele tiden har klart å holde meg i live. Den følelsen jeg får når jeg spiller og ser mennesker smile og mennesker som kommer og prater til meg både før og etter konserten, er uvurderlig. Musikken er noe jeg aldri kommer til å gi opp. Det er egentlig det som betyr alt for meg.

Lørdag 16. juni opptrer The Pueblo & Alex på Byfesten i Lillestrøm. De jobber også mot et singelslipp i løpet av sommeren.