Hodeplagg blir stadig vanligere i Tyrkia. Et av flere eksempler på at landet går i stadig mer islamistisk retning, skriver kommentarforfatteren.
Foto: Chris Schuepp
Debatt

Tyrkisk Persepolis

Erdogan er Europas og Tyrkias syndebukk. EU-politikerne avslo Tyrkias medlemskap fordi de mente at de kunne stoppe spredningen av islam. Men, voilà! Et nytt Iran som nærmeste nabo.

Utrop nr. 45/2013 (28.11.2013)

«Hvordan kan en gutt og en jente være under samme tak på et offentlig sted? Kan du tolerere dette av din sønn eller din datter?», spør den tyrkiske statsminister Recep Tayyip Erdogan på en nyhetskonferanse 29. oktober 2013.

Tjueto dager senere kommer presidenten av det tyrkiske parlamentet med denne erklæringen; «Vi gjorde en feil å tillate gutter og jenter å gå på samme skole, og forhåpentligvis vil denne feilen bli rettet opp til neste semesteret.»

Skal disse utsagn tolkes som tilfeldige, eller er det signaler om et nytt Iran som kommer til å innføres på Balkan? For dere som ennå ikke har sett animasjonsfilmen Persepolis (en selvbiografisk roman av Marjane Satrapis med samme navn), er en ny produksjon under innspilling. I Tyrkia.

Syndebukk
Erdogan har fulgt nøye med på norsk alkoholpolitikk og spesielt salgsforbudet i april 2013. Men, hans siste uttalelser viser at han ikke er fornøyd med praksisen der studenter bor i samme hus istedenfor adskilte hus. Ifølge Erdogan er det umoralsk og flere har fått bot av politiet de siste ukene i Tyrkia.

Erdogan er Europas og Tyrkias syndebukk. Han er et produkt av politikernes synder fra nittitallet. Dørene til Tyrkias adgang til EU ble stengte på en arrogant måte på denne tid og dermed var Tyrkia nødt til å vende ansiktet østover. EU-politikerne avslo Tyrkias medlemskap fordi de mente at de kunne stoppe spredningen av Islam. Men, voilà! Ett nytt Iran som nærmeste nabo.

Sercan Leylek.
Foto: Liv Santos Holm
Erdogan blir sterkere
Etter en lang periode med flørt brøt den tyrkiske regjeringen sine diplomatiske forbindelser med EU (takket være episodene i Gezi-parken), men handelsavtalene mellom de to partene står ved lag. Det norske kongelige statsbesøket i høst er et godt eksempel på det. Erdogan blir sterkere, delvis på grunn av norske investeringer, hvordan kan så unge tyrkere hindre ham i å la landet bli styrt av en islamistisk regime? Det virker som en dyp dobbeltmoral av norske myndigheter å investere i Tyrkia samtidig som landet som ønsker å fremstå som forkjemper for menneskerettigheter i Tyrkia. 

Da har jeg et spørsmål til det norske samfunnet: Anta at det er en slakter som torturerer og dreper sine barn i ditt lokalsamfunn, og du vet at ved å handle hos ham støtter du ham i sine ugjerninger, ville du sluttet da å handle hos ham?

En annen variant av innlegget er publisert på Nye Meninger. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.