Fritt, men ikke selvstendig: Somaliland erklærte seg uavhengig i 1991, men er fremdeles ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet. På bildet: Frihetsbuen i hovedstaden Hargeisa.
Foto: Flickr

Landet som ikke finnes, klarer seg bra!

Somaliland, som løsrev seg fra resten av Somalia i 1991, men ennå ikke er anerkjent som selvstendig republikk, gjør stadig framskritt.

Utrop nr. 13/2018 (29.03.2018)

Nylig valgte landet sin femte president, og som første land i verden brukte man en biometrisk identitetssjekk ved hjelp av iris-skanning. Slik unngikk man dobbelstemming, som tidligere har vært et problem, her som i andre land.

Tre kandidater stilte, vinneren, Musse Bihi Abdi, er en tidligere flyver, militær offiser og gerilja-leder som spilte en stor rolle i frigjøringskampen i forkant av løsrivelsen. SIn militærutdannelse har han fra Russland, senere var han i USA: Han har, som de fleste nye ledere, gitt store løfter, blant annet om bekjempelse av korrupsjon, som er et problem i Somaliland. Tiden vil vise hva han får til, men optimismen råder.

Uten internasjonal anerkjennelse har landet ikke tilgang på økonomisk støtte fra Verdensbanken, som de sårt kunne trenge etter å ha ligget med brukket rygg etter borgerkrigen, og har i stor grad måttet stå på egne ben. Overføringer fra diasporaen har vært livsnødvendig, og bidraget er langt større enn både det som mottas av bistandsmidler og inntektene fra eksporten av levende kameler, sauer og geiter, som er landets tradisjonelle store inntektskilde.

Norsk-somaliere bidrar
I Norge, som i andre vertsland for diasporaen, har de fleste nær slekt i sitt opprinnelige hjemland, og forpliktelser overfor dem. Mer enn halvparten av befolkningen er nomader på landsbygda, og alvorlig tørke har gjort at et stort antall dyr, og også mennesker, har omkommet. Flukten fra landsbygda setter også press på de store byene, der mange søker tilflukt i jakt på jobb og bedre forhold. Fattigdommen er synlig, men det er også den økonomiske framgangen. I hovedstaden, Hargeisa, er det nå store kjøpesentre, hoteller, kontorbygninger, skoler, og universiteter, og yrende trafikk, selv om veidekket er så som så.

Somaliland har et meget effektivt telekommunikasjonsnettverk, med flere store private selskaper,det største for øvrig eid og drevet av norsk-somaliere, som konkurrerer om å gi de beste tilbudene. Så å si alle har mobiltelefon, og siden det ikke finnes noen sentralbank, har man i flere år brukt et system som tilsvarer vårt relativt nyankomne Vipps, særlig viktig der folk befinner seg i øde områder, i nomadiske strøk uten infrastruktur.

Det er flyforbindelser til hele verden, og også fra Norge er det enkelt å komme seg dit via Dubai eller Addis Abeba. Stadig flere besøker "hjemlandet" for kortere og lengre opphold, noen for å besøke familie, andre for å se på mulighetene for helt eller delvis å vende tilbake. En voksende gruppe norsk-somaliere har flyttet tilbake, også noen barnefamilier, De gjør viktige jobber og har nå startet en norsk barneskole i Hargeisa. For den som har mot og pågangsvilje, og i tillegg føler patriotisme, er det muligheter for å bygge seg et liv her, med erfaring og utdanning fra Norge. Det er ellers høy arbeidsledighet, og den som kan sysselsette seg selv, og også andre, er velkommen.
Somaliere er kjent som dyktige forretningsmenn og entreprenører, og framgangen i landet skyldes i stor grad privat initiativ.

Ønsker utenlandsk investering
Andre har også fått øynene opp for investeringsmuligheter i Somaliland, som har blitt sammenliknet med Dubai for et par tiår siden. Blant andre har et utviklingsfirma, DP World, fra nettopp Dubai, investert 442 millioner dollar i å utvikle den gamle byen Berbera, ved Adenbukta, til et regional handels-knutepunkt, en havn med frihandelssone.

Kontrakten er for 30 år framover, og vil gi store økonomiske fordeler, ikke minst arbeidsplasser. Nabolandet Etiopia har ingen kyst etter at Eritrea løsrev seg, og Berbera kan bli en rival til Djibouti som inngangsporten til det østafrikanske handelsområdet.

Utenlandske investorer oppmuntres til å investere i landet, og en ny lov tilbyr sikkerhet, beskyttelse, og skattefordeler. Her er mange naturressurser, fisk og havprodukter, mineraler, det letes etter olje, her er muligheter innen landbruk og industri, og ikke minst, menneskelige ressurser, stor potensiell arbeidskraft.

Italienske og etiopiske firmaer har fått lisens til å fiske med store båter langs kysten, som patruljeres av kystvakten for å unngå piratvirksomheten som har plaget farvannet lenger sør. Somaliland er strategisk plassert ved sydenden av Rødehavet, som Suez-kanalen munner ut i, og inngangsporten til Afrika, en av de mest trafikkerte sjøveiene i verden, og nær den arabiske gulf.

Både økonomisk og militært er det av stor betydning, noe som ikke har gått stormakter hus forbi. Den vestlige delen av Somaliland var en del av det ottomanske riket, Britene styrte landet som et protektorat fra 1884 til uavhengigheten i 1960, amerikanere og russere konkurrerte om å kontrollere Berbera under den kalde krigen, og nå har tyrkere igjen sett viktigheten av å bruke Somaliland som en nyttig plattform for kommersiell og geopolitisk innflytelse på det afrikanske kontinent. Emiratene er nå i gang med å bygge en marinebase i Berbera, strategisk plassert som det er nær Yemen.

Saudisk innflytelse
Saudi Arabia er det største markedet for Somalilands levende dyr, og er avhengig av tilgang på kjøtt særlig under den årlige hajj, pilgrimstiden. Handel har alltid vært et viktig bånd mellom Somalia og den arabiske verden. Nå har religion spilt en større rolle i forholdet. Med sin oljerikdom har Saudi-Arabia bygget skoler og moskeer, og sprer sin form for islam, wahhabismen. Somaliere er tradisjonelt tilhengere av sufismen, så dette er et fremmedelement i området. Innflytelsen har resultert i Al-Shababs fremvekst i Sør-Somalia, mens wahhabismen hittil ikke har fått fotfeste i Somaliland. Likevel ser vi store moskeer og skoler bygget av Saudi-Arabia, og påvirkningen er synlig. Antall moskeer har økt kraftig, og særlig synlig er forandringen i klesdrakt, mest blant kvinner, men også hos noen menn.

I den sårbare økonomiske situasjonen landet fremdeles preges av, er det ikke lett å velge og vrake i hvem man mottar støtte fra. Fordelene og ulempene må veies mot hverandre. Er det mangel på skoler, er det fristende å si ja når tilbudet er der. At arabiske lærere følger med på kjøpet, er det verdt å stille spørsmål om.

Religionen har ikke dempet somalilandernes livsglede, humoristiske sans og gjestfrihet. Reiser man i landet, blir man overalt mottatt med vennlighet.

Turisme er ikke en viktig inntektskilde for landet, mange forveksler det med Somalia, og er redd for sin sikkerhet. Den store forskjellen mellom de to landene har ikke gått opp for mange, og det hadde vært fordelaktig med et annet navn, noe mange har vært inne på. Men det er nok for sent, og forvekslingen fortsetter. Likevel ser man en økende trend, stadig flere fra Europa, Asia, Amerika og andre land finner veien hit. Landskapet er for det meste savanne, og avskoging har vært et stort problem. De siste fire års tørke har også satt sine spor, men her er fjellpartier med frodig skog og annen vegetasjon, grønne belter langs elver, og en vakker kyst med lange strender.

Lite turisme
I de nomadiske områdene ser man store flokker med kameler, sauer og geiter, og nomadenes hytter, aqal, som er bygget av strå og kan demonteres og gjenreises ettersom dyreflokkene må flyttes. Struts, villsvin og landskilpadder er ofte å se, og de små antilopedyrene, dik-dik, smetter ut og inn av buskene. Er man heldig, kan man se større hjortedyr som gerenuk. Avskoging har resultert i at det ikke lenger finnes elefanter og giraffer her, og knapt løver.

Nyoppdagede arkeologiske skatter er den største turistattraksjonen. I Laas Geel, en drøy times kjøring fra Hargeisa, finnes 3000 år gamle malerier, som er malt på fjellveggen under overheng, i svart, rødt, hvitt og oker. Her er det bilder av dyr og mennesker, i bemerkelsesverdig god forfatning, de er bevart til tross for regn, vind, sol og sand. Dette anses som den beste samlingen fjellmalerier i Øst-Afrika, og det oppdages stadig nye felt over hele Somaliland. Arkeologer fra flere land arbeider med å kartlegge og bevare disse skattene.

Dette landet, som verden for en stor del ser ut til å ha glemt, er en fredelig oase på Afrikas Horn, med store muligheter og ressurser. Mye gjenstår å oppnå, men fortsetter utviklingen, er det grunn til å være optimistisk.