Line Khateeb

I sommer dro jeg med familien til landsbyen vår i Gallilea. En palestinsk by nord i Israel med omtrent 8000 innbyggere. Jeg har en ganske stor familie og min norske mann finner det bemerkelsesverdig at nesten alle han blir introdusert for enten er fetter, kusine, onkel eller tante.

Sist jeg var på konsert fikk jeg en herlig overraskelse.

Som nylig innvandret bergenser til Oslo har jeg gleden av å bli kjent med byen når den utfolder seg i all sin prakt. Solen skinner og parkene er tettpakket med folk som griller, leker og nyter tilværelsen. Men, når jeg går forbi ungene i Sofienbergparken går tankene mine hen til mannen som i fjor sommer lå på gresset og blødde fra hodet.

Våren er endelig kommet. Vi har kjent på det en stund. På vei til barnehagen på Tøyen, fugler har sunget om morgenen, hestehoven har stått i veikanten. I går så jeg en sommerfugl.

Jeg blir ofte forvirret når begrepet ”norske verdier” blir brukt i debatter. ”Norske verdier” blir sjeldent definert, allikevel virker det som om det skal beskrive et sett verdier som gjenspeiler den norske kulturen.