2008

Siden USAs og flere andre lands annerkjennelse av Kosovo som selvstendig stat har det vært avholdt flere demonstrasjoner i Serbia, noen fredelige, og andre mer voldelige. Bildet er tatt i Beograd sentrum nylig, og viser folks vrede mot Vesten.

14. januar begynte noen å skyte, og jeg sikter til hendelsen, som alle vet nå, på et hotell som ligger i Kabul og heter Serena. Delegasjonen ledet av utenriksministeren fra Norge befant seg, i likhet med mange andre gjester på hotellet, midt i skuddlinjen.

Rusproblemer er tabubelagt og stigmatiserende. Innvandrere med rusproblemer er dobbelt tabu – og enda mer stigmatisert. Og rusmiddelbrukende innvandrerjenter? De ”finnes” rett og slett ikke.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) lanserte nylig 11 ”bud” til innvandrerforeldre. Han fraråder bruk av morsmålet og besøk på Koranskole. ”Budene” møter imidlertid sterk motbør.

Primus motor er norskiraner, og 60-70 prosent av ungdommene på Riverside har innvandrerbakgrunn. Huset ved Akerselva tilbyr kvalifiserende tiltak og dømmer ingen.

17. februar erklærte Kosovo-provinsen sin uavhengighet. Og utfordringene står i kø.

Det er vår. Jeg sitter på lesesalen på Blindern (Universitetet i Oslo) og leser til en forelesning i sosialantropologi. Jeg blar opp i boken, begynner å lese. Rase, slår det mot meg.

En nylig omtalt doktorgrad viste at høyt utdannete nordmenn er mer kritiske til innvandrere enn før. Men hvor er debatten om den omvendte rasismen? Hvorfor snakker så få om båstenkningen blant innvandrerne selv?