Rus – tredobbelt tabu

Sidsel Skotland
Latest posts by Sidsel Skotland (see all)

Forsker Jon-Håkon Schultz forteller om Sasha – ei av dem som ”ikke finnes”. Jenta som fikk husarrest og forbud mot å gå på skolen i to måneder fordi foreldrene hadde oppdaga at hun hadde begynt å røyke. Samme sommer ble hun sendt til Pakistan i nesten tre måneder. Konsekvensen av dette ble at hun måtte gå et helt skoleår om igjen fordi hun hadde for mye fravær til å få grunnkurset godkjent. Det endte med at Sasha rømte hjemmefra og ba skolen beskytte henne mot faren.

Illustrasjonsbilde

Finnes ikke
Jon-Håkon Schultz bok ”Ungdom og rus – innvandrerungdom møter norske rusvaner” er en omarbeiding av doktorgradsprosjektet ”Innvandrerungdoms bruk av alkohol og narkotika”. Helt i begynnelsen av prosjektet snakka han med toneangivende personer i det muslimske miljøet for å samle bakgrunnsinformasjon. – Jeg ble fortalt at det ikke fantes muslimske ungdommer som brukte rusmidler. Den gruppa jeg skulle lage et doktorgradsprosjekt om eksisterte altså rett og slett ikke, forteller spesialpedagogen, som til daglig er forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.

Dette stemte ikke. Det skulle også vise seg at innvandrerguttene har et visst ”slakk” i forhold til det strenge rusregime. De som drikker akkurat så mye at de blir inkludert i den norske gjengen, og så lite at de kan delta i fredagsbønnen, klarer seg best.
For jentene er det langt verre. De finnes faktisk ikke for miljøet sitt hvis de tråkker utafor.

– Har de først begynt å eksperimentere med røyking og andre rusmidler er det ingen vei tilbake. Marginaliseringsprosessen går fort for disse jentene. De blir utstøtt fra miljøet og mister både familie og venner. Har de begynt med rusmidler kan de like godt fortsette, forteller Schultz.

Schultz mener det muslimske miljøet har en stor utfordring i å ta vare på de av ungdommene sine som eksperimenter og begynner å bruke rusmidler.

Noe å lære
Men han ser også positive sider ved den muslimske strengheten: Foreldrene gir klare sanksjoner når det handler om rusbruk. Ungdommene får tydelige og forutsigbare rammer, og blir godt beskytta mot rusmidler.Han mener norske foreldre har noe å lære av muslimske foreldre når det gjelder forutsigbare rammer.

– Norsk ungdom får ikke klare sanksjoner. Av dem forventes nesten utprøving av rusmidler. De muslimske sanksjonene har en helt klart forebyggende effekt. Men altså: når sanksjonene er for sterke virker de mot sin hensikt. Da fyrer de opp under en marginaliseringsprosess.

Schultz ser at også norsk ungdom har noe å lære av jevnaldrende muslimer:
– Muslimske ungdommer er flinkere til å gjennomskue drikkepress enn norske, og de allierer seg med hverandre for å stå i mot. Ofte kan de overdrive sanksjonene de kan få hjemme utad, og slipper dermed unna presset.

Hvor norsk?
Men selv om de på denne måten til en viss grad slipper unna presset, er det ingen tvil om at den norske ruskulturen er med på å legge hindringer i veien for integrering, sier Schultz.Mange opplever at de er godt integrert på barneskolen, men at det blir vanskelig på ungdomsskolen når festinga tar til og enda vanskeligere i videregående.

“Vi er integrert midt i uka – tirsdag og onsdag og torsdag”, sier noen av informantene mine. På fredager planlegger de norske vennene deres helga og på mandag snakker de om festene.Og det fortsetter når de skal videre ut i arbeidslivet – enten i jobben de har ved sia av skolen eller i jobben de begynner i etter endt skolegang. Der eksponeres de for fredagspilsen, lønningspilsen, vinlotteriet og firmaturene.

– Det er vanskelig for unge mennesker som prøver å tilpasse seg å stå i mot dette. Det skaper store dilemmaer for dem. Det å drikke alkohol oppleves som en markør på det å være norsk og et signal til nordmenn om at en ønsker integrasjon.
Schultz forteller om Ibrahim som argumenterer for at det å drikke alkohol er med på å dempe nordmenns fremmedfrykt.

”Jeg ser jo ikke norsk ut, og det kan virke skremmende på noen. Derfor er det bedre at jeg drikker og at de ser at jeg er litt beruset, for da tenker de kanskje at jeg ikke er så skremmende som jeg ser ut”, sier han i et dybdeintervju.

Men hvor norsk bør en bli – og til hvilken pris? Prisen kan bli for stor når familie og venner synes du har blitt for norsk – så norsk at du ikke lenger opplever deg ordentlig inkludert i innvandrermiljøet. Det er en hårfin balansegang.

Speil
Jon-Håkon Schultz medgir at han selv har begynt å se litt annerledes på norsk ruskultur etter arbeidet med doktorgraden. – Å studere innvandrerungdom og rus har vært som å få holdt oppe et speil, forteller Jon-Håkon Schultz. En ser den norske ruskulturen gjennom andres øyne, og det blir veldig tydelig hvor ”fuktig” denne kulturen er og hvor godt den er befesta i det norske samfunnet.

Det ser ut til å være stor toleranse for rusbruk. Norsk ungdom kan drikke, røyke og eksperimentere med rusmidler en periode, legge det bak seg, og så bli veltilpassede voksne. Innvandrerungdom som prøver seg på det samme derimot, brenner familien vanligvis broene for – særlig for jentene.