Adopsjon

Fram til for cirka 30 år siden var adopsjon i Norge så godt som ensbetydende med adopsjon innen landegrensen. Det var nok av barn som ikke foreldrene hadde mulighet til å ta seg av, og som av den grunn ble satt bort til andre.

Nye prevensjonsmidler og bedre sosiale og økonomiske forhold for ugifte mødre, i tillegg til at det ble mer sosialt akseptert å være enslig forsørger, har etter den tid redusert antall barn i Norge som er tilgjengelig for adopsjon. Forandringene har kommet gradvis, med et klart skille på midten av 1980-tallet.