Europas mest ettertraktede muslimske mann, Tariq Ramadan: Ekstremist eller reformvennlig tenker?

Den kjente islamske professoren Tariq Ramadan var nylig på besøk i Oslo. Ramadan blir av enkelte beskyldt for å tale med to tunger, og det hevdes at Ramadan sympatiserer med terrorister og sprer farlige fundamentalistiske ideer. Hvem og hvordan er han egentlig?

Muslimske kritikere, på sin side, mener Ramadan bøyer seg etter vestlige premisser og sikter til en modernisering av islam etter vestlig forbilde. Ramadan er gjesteprofessor ved Oxford St. Antony’s College. Tidligere har han vært nektet innreise til USA hvor han skulle utføre et læreoppdrag ved Notre Dame universitetet. De siste femten årene har han skrevet en rekke bøker og artikler som handler om problemstillinger knyttet til muslimer i Europa.
Barnebarnet til Hassan al-Banna, grunnleggeren av Det muslimske brorskap i Egypt, ble kåret av Time Magazine til en av verdens mest innflytelsesrike tenkere og vitenskapsmenn. Den britiske regjeringen har utnevnt han som rådgiver i en spesialenhet for å takle ekstremisme.
Blant unge muslimer er Ramadan fantastisk populær, og blir mottatt som en popstjerne av tilhørerne sine. Ramadan er Europas ledende progressive islamske lærde som forkynner islam på et språk Europas unge muslimer forstår, og som behandler problemstillinger som angår nettopp dem. Ramadan appellerer ikke bare til unge, europeiske muslimer, men også til ikke-muslimske politikere og intellektuelle.
– Jeg er glad for å være her. Jeg har vært på foredrag i Norge før også, men det er først nå jeg begynner å bli kjent med det muslimske samfunnet i Norge og lærer mer om det, sier Ramadan til Utrop.
Ramadan understreker at Europas muslimer må kaste fra seg offerrollen og selv ta ansvar for sin fullverdige borgerrett. Samtidig er det en hver muslims plikt å respektere gjeldende lov der de lever. Muslimer må aktivt gå inn for å påvirke og utforme de samfunn de bor i, sosialt og politisk, og gi noe til menneskene rundt seg. Det er slik man kan forbedre det samfunnet man lever i. Ramadan mener at europeiske muslimer må forholde seg til virkeligheten på nye måter. Han oppfordrer unge muslimer til å søke kunnskap, ta høyere utdanning og samtidig være kritisk til gamle tradisjoner og kultur. Han mener at muslimer trekker seg tilbake i forsvarsposisjon, og definerer alt som halal eller haram, rent eller urent, lovlig eller ulovlig.
– Vi må ta utfordringene som kommer når denne tradisjonen møter en europeisk kontekst. Vi bør ikke motta alle svarene direkte fra de muslimske landene, ikke alt som blir sagt i islams navn er islam, sier han.
– Vi må finne våre egne svar: Du er norsk. Dette er ditt samfunn, ta det gode fra begge kulturene og skap din egen kultur. Først når du klarer å tenke slik, så kan du bygge noe videre. Dette var budskapet til Ramadan under Norgesbesøket.
– Mitt inntrykk av det muslimske samfunnet i Norge er at de har mange muligheter slik som alle andre muslimske samfunn i Europa, til å arbeide for forandringer, og til å bli mer synlige. Det er mulig å være muslim i det samfunnet og finne frem til en måte å leve med fred og ro i hjertet på, og det er det muslimer burde ta utgangspunkt i. Jeg har sett at folk søker etter kunnskap og er mer villige til å lære, og det er positive tegn, sier han.
Han mener at den vestlige verden burde også imøtekomme innvandrergenerasjonen som har vært med på å bygge dette landet, og man spør dem etter 2.-3. generasjoner om de er “integrert”. Han advarer mot å definere islam i motsetning til Vesten, for det finnes verdier i det sekulariserte samfunn som er overens med islamske universelle verdier.
– Hva er ditt inntrykk av Norge og nordmenn her?
– Jeg har vært i Norge i for kort tid til å kunne danne et komplett bilde, men inntrykket foreløpig er at nordmenn er veldig åpne. Jeg er omringet av folk som er åpne og varme, så det kan være et åpent samfunn. Mitt inntrykk er at både muslimer og ikke-muslimer i Norge er åpne, de har åpen likestilling i dette samfunnet, de kan samarbeide i dette samfunnet basert på likestillingsprinsippet.
Jeg fikk Ramadan i latter da jeg spurte om han hadde smakt på brunosten i Norge. – Jeg vet ikke hva det er, svarte han.

UNDERSAK
De unge om Ramadan:

Vi møter to unge studenter som var på Ramadans seminar i høst for å høre om hva slags inntrykk de har fått av den mest omtalte mannen i Europa.
– Jeg hadde hørt mye om han. I de siste to årene jeg har gått på Blindern, har jeg sett navnet hans på mange bøker, og hadde fått inntrykk av at han er en mann med fornuftige tanker. Det var det som gjorde at jeg ble nysgjerrig og ville delta på det seminaret, sier Tony A. Schultz (32).
Hva slags bilde har du dannet av han etter at du har vært på det seminaret?
– Et veldig positivt bilde. Jeg følte ikke at han bare snakket til muslimene. Det er det universelle i det han sier, og mange ikke-muslimer sitter med et godt inntrykk av han. Ramadan er en mann som ønsker å bygge broer mellom Europa og den muslimske verden. Han snakker veldig mye om universelle verdier, som kan brukes uansett om man er muslim eller kristen, forteller Tony.
– Hvis man er en god muslim, så betyr det at du er et godt menneske. Hvis du bor i Norge, for eksempel som en muslim, så er det mange verdier i det norske samfunnet som går godt overens med den islamske tro. Da mener jeg at Tariq Ramadan sa “Ta til deg det gode som går overens, så unngår du det negative.” Det synes jeg var veldig bra sagt, da lever man opp til det idealet.
– Det var dessuten litt morsomt det med halal og haram, at man ikke bare burde fokusere på det som er forbudt, men heller fokusere på hva som er riktig for deg som muslim, og som menneske og samfunnsborger. Poengene hans som kom til slutt var om “critical mind” og “creative activity”. Du skal tro på deg selv, og du skal forlange at andre skal tro på deg, du skal være kritisk til både ditt eget samfunn og samfunnet for øvrig. Du skal delta aktivt i samfunnet og gjøre det beste ut av “creative activity.”
– Hvilke forventninger hadde du til Ramadan før du dro?
– Faktisk så ble seminaret mitt første møte med Tariq Ramadan. Jeg visste lite om han tidligere, men da jeg fikk høre om seminaret, dukket det samtidig opp små rykter fra bekjente om mannen. Det var alt fra revolusjonerende, kontroversiell og modernist. Så jeg hadde store forventninger til seminaret. Jeg forventet vel en ganske moderne person som ikke nølte med å si det han mente, sier Leyla Makboul (19).
– Jeg hadde vel en viss anelse om at han var litt kritisk mot muslimske samfunn i dag. Han blir jo omtalt som modernist, så jeg forventet vel at han hadde en annen tenkning som kanskje kunne virke litt støtende og kanskje provoserende for dagens muslimer. Samtidig kunne jeg ikke tenke meg at han sa så mye imot islam, siden han ble invitert av moskeen Rabita. En moske hadde ikke invitert han med mindre han hadde noe fornuftig å si.
– Hva slags bilde har du dannet av han etter at du har vært på det seminaret?
– Først og fremst så må jeg vel si at seminaret var veldig inspirerende og det fikk meg til å tenke i en annen retning som jeg ikke hadde gjort før. Mye av det han sa satte ord på det jeg tidligere har fundert på. Mange muslimer kjente seg ganske godt igjen i det Ramadan omtalte om forskjellsbehandlingen mellom gutt og jente i muslimske familier, selv om jeg synes det blir litt misvisende å ikke nevne at dette skjer i samfunnet generelt og ikke bare i muslimske familier. Men poenget var vel at dette ikke har et grunnlag i islam, at ting som er haram, forbudt i islam blir plutselig tillatt for det ene kjønnet bare fordi samfunnet tillater det.
– Mye av seminaret var rettet mot muslimer og hvordan vi må forandre på tankemåten vår. Slik jeg selv forstod det, så oppfordret han muslimer med minoritetsbakgrunn til å ikke henge seg for mye opp i våre foreldres tradisjoner og kulturer, og heller konsentrere oss om samfunnet og dens kultur vi lever i.
– Han pekte på hvor lite vi har klart å gjøre i Vesten fordi vi alltid har den tankegangen om at vi en dag vil vende tilbake til hjemlandet vårt. Dette synes jeg kanskje blir litt for snevert å si, for våre kulturer har jo også mye positivt å bidra med! Her gjelder det å ta det gode fra begge sider så lenge det ikke strider imot islam, mener jeg. Generelt kan eldreomsorgen vi gir i vår kultur “umulig” bli sammenliknet med den vestlige kulturens eldreomsorg, noe som er nærmere islam i vår kultur. Samtidig er demokratiet i Vesten og hvordan alt er systematisert i tid noe vår kultur har glemt og som alltid har vært til stede siden islams begynnelse.