Fortviler over lang ventetid

De har søkt og ventet. Klaget og ventet. Og ventet og ventet. Mer enn to og et halvt år har gått siden Mohammad Kashif giftet seg. Fremdeles befinner ektefellen seg i Pakistan. Faren til Kashif karakteriserer den lange ventetiden som ”helt jævlig”.

Kashif viser stolt frem et velfylt fotoalbum med bilder av en slank og velkledd skikkelse med et vakkert ansikt. Det er kona foreviget i Pakistan. Til Kashifs store sorg finnes det ennå ingen bilder tatt av henne i Norge. På soverommet hans i underetasjen til familiens enebolig på Godlia står dobbeltsenga klar. På døra henger et dikt tilegnet han og kona, skrevet av søstrene hans. “Love is magical. Love is forever” står det.
Mohammad Kashif (25) og Rabia Pervaiz (22) giftet seg i Pakistan i januar i 2003. De er fetter og kusine. Giftermål mellom slektninger er som kjent langt fra uvanlig i Pakistan.
– Man forsøker først og fremst å gifte seg med en slektning. Passer ikke det må man lete andre steder, sier Mohammad Iqbal, faren til Kashif.

Dårlig inntrykk
Selv kom han til Norge i 1976. Noen år senere var han tilbake i hjemlandet og feiret bryllup. I 1985 kom kona, sønnen og søstrene flyttende etter til Norge. Den gang var det ikke noe problem å få familien hit. 20 år senere møter de en vegg av skjemaer, paragrafer og byråkrati. For ikke å snakke om den lange tiden det har tatt norske myndigheter å behandle Rabias søknad om daglig å få våkne opp med sin kjære i Norge.
– Da jeg kom hit var det ikke noe problem å få visum, familiegjenforening og etter hvert statsborgerskap. Nå virker det som alt har blitt mye strengere, sier Mohammad Iqbal. Inntrykket han sitter igjen med etter to års intens kontakt med UDI er heller dårlig.

Ingenting skjer
To uker etter bryllupet søkte Rabia Pervaiz om familiegjenforening ved ambassaden i Pakistan. Knappe fire måneder senere, i april 2003, møter Kashif sammen med sin far til intervju hos politiet i Oslo. På forsommeren purrer faren på saken og viser til at det under intervjuet på ambassaden i Pakistan hadde blitt informert om at visum ville bli innvilget i løpet av 6 måneder.
Først utpå høstparten svarer UDI. De viser til at behandlingstiden i familiegjenforeningssaker er mellom 8 og 12 måneder på grunn av stor saksmengde. Det skal derimot gå bortimot 13 måneder før avgjørelse fra UDI endelig foreligger. En februardag i 2004 kommer avslaget. Mohammad Iqbal finner den lange saksbehandlingstiden svært kritikkverdig.
– Det er helt jævlig. Dersom det er så lang kø,s må de få flere folk til å ta unna sakene, sier han.
Familiefaren ser ikke bort fra at dette er en bevisst politikk fra myndighetenes side.
– Det kan virke som myndighetene prøver å lage forsinkelser for at Rabia ikke skal komme hit, sier han.

Nye regler
Før 1. november 2003 var det vanlig praksis å se bort fra underholdskravet i saker der ektefellen i Norge var norsk statsborger. Det ble også ofte gitt dispensasjon i saker der partene var unge. Men fra og med denne datoen innførte regjeringen underholdskrav for familieinnvandring med personer under 23 år.
Etter litt fram og tilbake ble avslaget klaget inn for Utlendingsnemnda (UNE). Først i vår kom nemndas avgjørelse. Den var også negativ. Begrunnelsen for avslaget var at Kashif tjente for lite. En uførepensjon på 144 000 kroner brutto i året er under kravet på 169 100. Selv om Kashif ifølge legene har en kronisk nevrologisk tilstand, fant nemnda ingen menneskelige hensyn som var sterke nok til at de var villige til å gjøre et unntak fra kravet om underhold.

Etterlyser informasjon
– UDI sa i avslaget sitt ikke noe om at Kashif hadde for lav lønnsinntekt. Hadde de gjort det kunne vi ha skaffet ham en jobb, som gjorde at han klarte å tjene noen kroner ekstra i året, eller vi kunne tatt opp lån før vi klagde til UNE, slik at søknaden kunne ha blitt innvilget. Hvorfor informerte ikke UDI oss om dette? spør en skuffet Mohammad Iqbal.
Han og resten av familien har lenge blitt bombardert med spørsmål fra venner og kjente om hvorfor ikke Rabia har kommet til Norge ennå.

Er i jobb
Siden avslaget fra UNE har Kashif fått seg deltidsjobb i oppvasken på Bekkestua pizza i Bærum. Med lønningen derfra har årsinntekten hans økt til 174 000. Dermed oppfyller han underholdskravet på 169 100 kroner.
På dette grunnlag har Rabia og Kashif fremmet en ny sak overfor norske utlendingsmyndigheter. Hun har vært til nytt intervju på den norske ambassaden i Islamabad, han venter på innkalling til intervju hos norsk politi. Men pappa Mohammad frykter det kan ta lang tid.
– Ingen har sett på papirene ennå. Det er lang kø og vi vet ikke hvor lang tid det kommer til å ta, sier han.

Jordskjelv bekymrer
I mellomtiden ruller de siste bildene fra jordskjelvkatastrofen i Pakistan over tv-skjermen hjemme i stua på Godlia. Hele familien følger med så mye de kan. De kan fortelle at Rabia etter forholdene har det bra, men at hun kjente rystelsene godt der hun bor, 300 kilometer utenfor hovedstaden Islamabad. Selv om hun slapp uskadd unna jordskjelvet er Kashif svært bekymret for kona.
– Hvem vet når det kommer et nytt jordskjelv og hvem som blir rammet da? spør han. Svaret på spørsmålet er enkelt: Ingen vet når eller hvor et nytt skjelv kommer.
– Det haster mer en noen gang med å få henne til Norge, sier en bekymret ektemann.

UNDERSAK
– Forstår frustrasjonen

Underdirektør Åse Ulvin i UDIs oppholdsavdeling har forståelse for at Rabia, Kashif og familiene deres reagerer på den lange saksbehandlingstiden.
Av Kjetil Hegna

– Jeg forstår frustrasjonen. Lange saksbehandlingstider har vært en hovedutfordring for oss i UDI. En periode var den oppe i 14 måneder i noen typer familieinnvandringssaker. I dag er den mellom seks og åtte måneder. Målet vårt er å komme ned i seks måneder, sier hun.
Saksbehandlingstiden begynner å løpe fra det tidspunktet en søknad blir innlevert ved en utenriksstasjon. I Rabia Pervaiz sitt tilfelle skjedde det sist gang i midten av mai i år.
– I utgangspunktet kan det forventes at det vil foreligge en avgjørelse på den nye søknaden før jul, sier Ulvin.

Oppfyller krav
Underdirektøren vil ikke ha noen formening om utfallet av saken, så lenge hun ikke har sett dokumentene i forbindelse med den nye søknaden. Men hun er enig i at det basert på Utrop sine opplysninger later til at underholdskravet nå er oppfylt.
Innstrammingen i underholdskravet rammer alle ektefeller mellom 18 og 23 år som søker gjenforening. Ektefellen i Norge må kunne dokumentere at vedkommende tjener 169 100 kroner eller mer i året, for at en søknad om gjenforening skal innvilges.

Dilemma
Til kritikken om at UDIs vedtak er vanskelige og forstå, svarer Åse Ulvin at det er et dilemma å gjøre vedtakene brukervennlige og forståelige for folk flest, samtidig som vedtakene fremstår juridisk korrekte.
– Dette er noe vi forsøker å forbedre oss på hele tiden.
At vedtaket i Rabia og Mohammads tilfelle skulle være vanskelig å skjønne, har hun imidlertid liten forståelse for.
– I denne saken ble vedtaket påklaget uten at underholdskravet var oppfylt, enda dette var årsaken til at søker fikk avslag i UDI. At manglende oppfyllelse av underholdskravet var årsaken til at søknaden ble avslått, fremgår klart av vedtaket, mener Ulvin, før hun fortsetter:
– Det kan virke som om søker klaget uten helt å vite hva hun klaget på. Mulig det kan skyldes språkproblemer, vedtaket ble skrevet på engelsk. I så fall burde hun tatt kontakt med ambassaden eller UDI, så ville vi forklart vedtaket for henne.
– Men hvor mye underholdskravet er på fremkom ikke av vedtaket?
– Det stemmer at beløpets størrelse, som for tiden er 169 100 kroner, ikke fremkom av vedtaket. Dette vil vi imidlertid vurdere å begynne å angi i vedtakene fremover, sier Ulvin.