Den muslimske kulturen vi finner i Norge møter en vestlig, moderne kultur, og kontakten med den historiske, islamske kulturen blir ofte minimal. De kulturelle uttrykkene vi finner i disse muslimske miljøene har ofte et preg av den vestlige kulturen også, som for eksempel hos den muslimske kunstneren Karima Solberg, som peker mot Gud i maleriene sine.
Troserklæringen om den ene gud er kjernen i islam, og all kunst bør forstås i lys av denne i følge islam, og en slik kunst finner vi også i utstillingen til Karima Solberg som også er et aktivt medlem i Islamsk Råd Norge.
Samtidig som hun beskytter maleriene mot enhver form for idolatri, så ønsker hun å uttrykke Guds enhet og storhet gjennom maleriene. Mange av hennes bilder har hentet inspirasjon direkte fra Koranen. Her går hellige ord og naturen opp i en høyere enhet: Det vakre er meningsfylt, og meningen er alltid den samme: Det finnes en Gud, og mennesket er kalt til å ære og lyde ham.
Vi møter Solberg utenfor utstillingen hennes Ala’, som betyr velsignelse eller velgjerning.
– Jeg lærte egentlig å male teknikker på Ulsrud Linderud videregående skole. Der lærte jeg det grunnleggende innen maling. Arabisk kalligrafi har jeg lært senere i Syria, der studerte jeg i to år. Jeg hadde en privatlærer som lærte meg en skrift som heter divani, og så gikk jeg på en høyskole hvor jeg lærte en annen skrifttype som heter ruqha.
– Hva inspirerte deg til å ha en egen kunstutstilling?
– Det begynte med en forferdelig tragedie, tsunamien. Det kom mange dramatiske mediebilder i etterkant av tsunamien, og da var det et bilde som grep fatt i meg. Det var et område i Aceh i Indonesia, hvor alt var vasket vekk av vannet, men det som stod igjen var en ensom moske i gjørmemarken. Den mosken heter Bayt-ul-Rehman, Den Barmhjertiges hus. Jeg fikk en veldig trang til å male den mosken, for jeg synes den gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg, at hele verden var borte og bare moskeen stod igjen. Når jeg så den moskeen var det et koranvers som kom til bevisstheten som sier at “alt på jorden forgår mens Herrens makt og åsund består” så det har jeg skrevet på moskeen.
– Resten av utstillingen er egentlig mer inspirert av sura Rehman, Den Barmhjertige. Jeg hadde en studiesirkel hvor jeg studerte den, og mange vers har kommet tilbake til meg når jeg har sett forskjellige naturbilder som har minnet meg om denne suraen. Ala’ betyr velsignelse eller velgjerning og det er et gjennomgagnsord i denne suraen. “Hvem av herrens velgjerninger vil dere fornekte?” (Koranen 55: 13). Utstillingen handler egentlig veldig mye om ting som man ser ute i naturen, som kan minne deg på at det finnes en skaper, altså forholdet mellom mennesket og Gud.
Det er mange fenomener som er knyttet til himmelen, mener Solberg. – Jeg har vært veldig opptatt av himmelen, av stjernetåker, av skyeformasjoner som gir slike spirituelle bilder.
– Hva er motivene bak maleriene?
– Et av maleriene har en stjernetåke som er tatt av NASA, og den stjernetåken ser ut som en stor rose, den er rød og har grønt lys på hver side, det kan se ut som bladverk. Det er et vers i sura Rehman som sier at hvis vi åpner himmelen, så vil den være som en malt rose. Jeg har prøvd å gjengi at himmelen blir åpnet og at man da får øye på den rosen der ute i universet, mens skriften blir slengt ut i alle sider. Når jeg så på den stjernetåken i etterkant, så jeg ikke bare rosen men også to hjerter som var lenket til hverandre, som viser kontakt mellom Gud og mennesket. Den kjærligheten man har til Gud, og da fylte jeg stjernetåken med de mest kjærlighetsfylte navnene jeg kunne finne om Gud, og satte Allah i midten og den Barmhjertige, Nåderike, Den som elsker og Den som tilgir.
Sjelens stemme
– Sjelens stemme er et veldig spirituelt bilde. Et nakent tre som strekker sine grener mot et hjerteformet rødt lys i bakgrunnen, og i sentrum av hjertet finnes det en gul sol. Over hjertet er det et hvitt slør, i det sløret er det skrevet et vers fra Koranen. Treet er blodårene i det røde glødende hjertet i bakgrunnen, og solen som gir liv til skapelsen. Det som er liv i menneskets hjerte er ofte tro, og dette sløret som ligger over, representerer avstand og nærhet med Gud på samme tid. Så kommer koranverset som viser nærhet; “Sannelig Vi har skapt mennesket og Vi vet hva hans sjel visket til han, og Vi er nærmere han enn halspulsåren” (Koranen sura 50:16). Dette koranverset knytter dette sammen, det handler veldig mye om nærhet til Gud og spirituelle kjærlighet til Gud.
– Er islamsk kunst begrenset?
– Jeg oppdager at noen muslimer og særlig mange ikke-muslimer er veldig opptatt av billedforbudet, og tror at jeg har tatt utgangspunkt i billedforbudet når jeg lager min utstilling. Siden muslimer ikke kan tegne mennesker og dyr, så tror de at jeg har brukt andre ting som symboler. Jeg har slett ikke vært opptatt av billedforbudet i denne utstillingen. Jeg har vært opptatt av å skildre hendelser og fenomener i naturen, som kan gi spirituelle refleksjoner. Allah sier hele tiden i Koranen at vi skal se på gudstegn i naturen for å oppdage Skaperen, Han sier også at vi skal se på tegn i oss selv, men det å skildre mennesker er ikke nødvendig. Det er ikke mennesket som er målet i kunsten min, det er Gud, og man kan jo ikke tegne eller male Gud. Ofte bruker man skrift for å få Guds ord inn i bildet, og samtidig bruker jeg naturen som er Guds eget skaperverk for å minne mennesker på Skaperen selv.
Vil nå fram til alle
– Målgruppen er alle som ønsker å nærme seg Gud, alle som har lengsler som Gud kan finne gjenklang for på en annen måte. Jeg mener at jeg har brukt skrift, bilde, farger – så det kan vekke følelser og stemninger hos alle. Du trenger ikke å være troende eller muslim for å ha glede av kunsten min. du kan også bli tiltrukket av budskapet i bildet, eller kanskje bare fargene beveger deg. Jeg har egentlig malt det jeg selv har i hjertet, som jeg prøver å formidle til andre. Hvis noen har spirituelle fine opplevelser, så har jeg på en måte oppnådd mitt mål, at jeg har klart å yte noen på det området.
– Er det bare religiøse folk som kjøper dine malerier?
– Jeg har laget plakater av bildene, og har fått bestillinger fra forkjellige mennesker, både muslimer og ikke-muslimer. Det har vært kristne som har kjøpt mine bilder og legger sin egen betydning i det.
– Møter du motsand i form av at du er den første muslimske kvinnelige kunstner i Norge?
– Nei, jeg har ikke møtt noe særlig motstand på det. Når jeg var på Kulturbeista på radio, kom det frem at jeg hadde brukt Koranen som kunstnerisk element i åpningen av utstillingen min. Da leste jeg i Trøndelag at kirken hadde funnet på at de skal ha en messe hvor de skal bruke kunst og dikt. Det gjorde de etter at jeg hadde vært på lufta.
– Bildet i Vesten er at kunsten ikke har noe plass i islam?
– Det kan hende at noen muslimer er redde for å uttrykke seg kunstnerisk, fordi de er redde for å krysse grenser, kanskje noen er redde for å gjøre noe galt. På den måten blir ikke kunsten bundet opp til den islamske verden. Jeg har vært litt mer frigjort i forhold til den re-tradisjonelle islamske uttrykksmåten. Jeg har ikke fått noe kritikk fra noen, og synes at man må være kreativ for å utvikle seg innen for de rammene man faktisk har. Når det gjelder abstrakt kunst, så er det jo ingen begrensning.
– Kunst har plass i en troendes hjerte og det er jo forskjellige typer kunst, og islam har mye stilisert kunst, de har mye fundamentikk. De har veldig kombinert skriftkunst også. I arabisk kalligrafi må man beherske åtte forskjellige skrifttyper, og det er veldig strenge regler for hvordan du kan bruke skriften. Jeg har jo prøvd å lære meg litt arabisk kalligrafi og bruker skriften som et element i bildet. Men jeg kaller ikke meg for kalligraf. Det er mye vanskeligere å beherseke kalligrafi enn det å tegne og male. Det trengs både disiplin, konsentrasjon, og kunst fordi kalligrafene kan forme skriften til absolutt hva de vil.
– Hva har overrasket deg mest under arbeidet ditt med maleriene?
– Noen bilder er veldig forløsende, slik at når du sitter der og arbeider drar de opp masse følelser. Noen bilder har jeg faktisk hatet og har ikke likt dem i det hele tatt. Jeg hadde ikke gode følelser når jeg satt og malte, det var vondt og tungt å male det bildet og etterpå var jeg sliten. I etterkant er det kanskje det bildet som har vært det beste bildet som har blitt elsket av folk, og da måtte jeg se gjennom andre folks øyne at det var skjønnhet i det bildet som jeg egentlig ikke hadde tenkt til å utstille en gang. Så det overrasket meg mest at det bildet jeg likte minst var det fineste i utstillingen.
– Hva vil prege dine bilder i fremtiden?
– Jeg tror bildene mine alltid kommer til å være preget av det jeg er opptatt av der og da. Det jeg er opptatt av i fremtiden vil gjenspeile seg i bildene mine på et eller annet vis, både i måten jeg bruker fargene på, hvor frigjort eller hvor bundet jeg er og hvilke temaer jeg tar opp.
– Hva skiller deg fra andre kunstnere?
– Jeg gjør ikke krav på å være noe utenom alt og alle. Hvis jeg skal skille meg fra muslimske kunstnere, så tror jeg at jeg har brukt Koranen litt friere i bildene mine enn tradisjonelt sett, fordi de har splittet opp et vers og spredt det utover flaten, mens jeg har integrert det inne i naturen. Jeg har ikke stilt opp et rent skriftvers opp på et naturbilde. Jeg har løst opp skriften og puttet det inn mellom i bildet. Det tror jeg skiller seg litt fra andre muslimske kunstnere.
– Hva skal du bruke inntekten til?
– Inntekten går til å publisere bøker som det er vanskelig å få støtte for ellers, som vi synes er viktige for oss. Økonomisk sett så tjener ingenting, men spirituelt sett har jeg tjent mye.
