Overvekt og ernæring blant minoritetene

Åtte av ti tyrkere er overvektige, mot bare fire av ti vietnamesere. Det viser resultater basert på materiale fra Folkehelseinstituttets helseundersøkelser i Oslo.

Ulik matkultur og forskjell i fysisk aktivitet gjør sitt til at enkelte minoritetsgrupper sliter med generelt dårligere helse og overvekt. Bernadette Kumar, forsker ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, har undersøkt kroppsmasseindeksen (BMI) og midjemål for etniske minoriteter fra Tyrkia, Sri Lanka, Iran, Pakistan og Vietnam. Til sammen ble nærmere 3 000 personer undersøkt.
Tallene viser at tyrkerne og pakistanere er mest utsatt for fedme og overvekt. Om lag
25 % av mennene og 40-50 % av kvinnene har fedme vurdert ut fra KMI.
Vietnameserne skiller seg klart ut som den slankeste befolkningsgruppen, hvor bare 3% er overvektige.
Blant innvandrere fra Sri Lanka og Iran har om lag 10 % av mennene og 20 % av kvinnene fedme, noe som gjør at de skiller seg minst i forhold til den øvrige norske befolkningen.
Kumar er skråsikker at årsaker som endret kosthold, mer fysisk inaktivitet og psyko-sosiale faktorer kan være årsaken til at flere utvikler fedme når de har bodd noen år i Norge. Hun legger til at også forhold i svangerskap og tidlig spedbarnsalder kan ha betydning. Nyere forskning tyder på at de som har lav fødselsvekt, har økt risiko for å bli overvektige som voksne. Til
Aftenposten uttalte hun videre:
– Vi har ikke opplysninger om fødselsvekten for dem som deltok i innvandrerundersøkelsen i Oslo. Men vi vet at gjennomsnittlig fødselsvekt i blant annet Tyrkia, Pakistan og Sri Lanka var lav for 40-50 år siden.
Noe som spesielt kjennetegner srilankiske (tamilske) og pakistanske kvinner er høy forekomst av midjefedme. Halvparten av de undersøkte kvinnene i disse etniske gruppene var plaget av dette, noe som gjør at de har høy risiko for å utvikle type 2 diabetes.

Høye diabetestall
Økt kjøttforbruk og mindre fysisk aktivitet er hovedårsakene til at en del etniske grupper topper helsestatistikken negativt. Kumar henviser til tidligere studier, hvor endring i kosten i forhold til hva man spiste i opprinnelseslandet, framheves. Kumar mener også kroppstype kan være en forklarende faktor hva angår etniske forskjeller.
– Vi vet for lite om dette, og ønsker å se nærmere på kosthold og fysisk aktivitet. Men vi ser også at vietnamesere har en annen kroppstype enn de fire andre innvandrergruppene. Dette kan være av betydning.
Hun erkjenner at overvekt og helse blant minoritetsnordmenn og flyktninger har vært noe nedprioritert i den generelle fedmeforskningen, og viser til en artikkel som er publisert i tidsskriftet International Journal of Obesity, som viser klart behovet for en langsiktig og forebyggende strategi hos flere av disse etniske gruppene, særlig blant unge kvinner.
Folkehelseinstituttets tall viser i tillegg til overvektsproblemer også høye diabetestall hos sørasiatene. Innvandrere fra land som India, Pakistan og Sri Lanka har betydelig høyere diabetesforekomst enn etniske nordmenn og andre vesteuropeere.
Innvandrerkvinner fra Sør-Asia er særlig utsatt. Tall fra en undersøkelse i Romsås og Furuset bydeler i Oslo i 2000 (2 513 respondenter) viste at 27,5 % av kvinner og 14,3 % av menn fra Sør-Asia hadde dette. Tilsvarende tall for etniske nordmenn og andre vesteuropeere var 2,9 % for kvinner og 6,0 % for menn. I følge undersøkelsen har utvikling av type 2 diabetes har ofte sammenheng med medfødte anlegg, samt overvekt rundt midjen, noe som jo har vist seg vanlig hos sørasiatene. Kvinnene veier mer enn mennene og har derfor høyere forekomst av diabetes. I tillegg er mange lite fysisk aktive. Vektøkningen kan også ha sammenheng med lange, kalde vintre og mye inneliv. Vi ser at blant kvinner som er født i India og Pakistan, er det høyere vekt blant dem som bor i Norge enn blant dem som bor i Pakistan eller i for eksempel Storbritannia. Den tradisjonelle ledige, vide klesdrakten er ideell til å kamuflere en stor mage, enten pga. graviditet eller fedme.
Forskningsstipendiat Anne Karen Jenum, som i 2000 var sammen med instituttet blant initiativtakerne til undersøkelsen, hevder på sin side at det er meget viktig med en tidlig forebygging av symptomene. Hennes råd er å spise mindre og kompensere for mangelen med fysisk aktivitet fra hjemlandet med å trimme mer. Hun ber også minoritetsforeldre sjekke barnas vektutvikling.
– For innvandrere som sliter med overvektsproblemer, bør forebygging av overvekt starte tidlig. En bør tenke forebygging av overvekt både hos barn og unge, skrev hun på instituttets hjemmeside fhi.no.

UNDERSAK
Lengre botid øker sjansen for overvekt?

225 tamiler fra Sri Lanka deltok i en helseundersøklse i regi av Norsk Tamilsk Helseorganisasjon (NTHO).

Av Claudio Castello

I Norge bor ca. 12 000 personer fra Sri Lanka, hvor størsteparten av disse (61 %) holder til i Oslo og Akershus. Bernardshaw Sosaipillai, lege ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, har foretatt en generell helseundersøkelse for NTHO, en egen helseorganisasjon for tamiler i Norge.
Han brukte 15 års gjennomsnittlig botid i Norge som undersøkelsesgrunnlag. Av 133 pasienter, var 62 % menn og 38 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var henholdsvis 42 år og 41 år. Resultatet fra undersøkelsen viser at sykdomskategorier som muskelskjelett lideleser (12 %), astmasallergiske lideleser (10 %) og hjertekarsykdommer (10 %) var hyppigere.
58 % av menn og 52 % av kvinner hadde risiko for overvekt eller var overvektige (høyere BMI enn 25). 12 % av menn og 24 % av kvinner hadde tegn på fedme (høyere enn 30). Til sammen var altså halvparten av de samtlige spurte overvektige. Kvinner over 40, med lengre botid i Norge (over 14 år) er største risikogruppe, og i følge undersøkelsen hadde de fleste av de spurte en klar tendens til høyt boldtrykk
Bernardshaw påpeker en viktig kjønnsforskjell:
– Når vi sjekker tall fra gruppen som har under 14 års botid, er det nesten ingen forskjell mellom kvinner og menn. Fra 14 og oppover er det en signifikant forskjell på rundt 95 % mellom tallgruppene, hvilket betyr at forskjellen kjønnene imellom blir betydelig fra den kategorien.
Han går også med på at klima og klimaendringer (for tamilernes tilfelle fra varmt til kaldt) kan ha noe å si for vektøkningen.
– Det kalde norske været og mangelen på sol kan påvirke vekstforhold, særlig for ungene. Indirekte kan det påvirke treningslysten, men her er det egentlig bare å manne seg opp og gjøre en aldri så liten innsats, og ikke bruke høst- og vinterkulden som en sovepute. Gjerne en 30 minutters gåtur eller lettere joggeøkt.
Han bekrefter imidlertid at noen kan ha anlegg for overvekt, særlig i tilfeller hvor begge foreldrene er overvektige.
– Her kan man ikke gjøre så veldig mye annet enn å trimme og holde seg til en sunn livsstil, og særlig viktig er det for folk i denne gruppen for å kunne holde idealvekten.

UNDERSAK
Lite treningstilbud

I en rapport som kartlegger ernærings- og fysisk aktivitetstiltak for innvandrere, gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kommer det fram at treningstilbud framfor motivasjon er selve mangelvaren for etniske minoritetsgrupper.

Av Claudio Castello

For å nå fram til rett målgruppe har Mangfold i Arbeidslivet (MiA) sendt ut spørreskjemaer til alle bydeler i Oslo og alle kommunene i Akershus, og i tillegg til en rekke voksenopplæringssentre i samme region.
Undersøkelsesrapportens resultatvurdering avdekker at tilbudene som eksisterer er få og tilfeldige spredt rundt i bydelene i Oslo og i kommunene i Akershus. Tilbudene er lagt opp etter enkeltmannsinitiativer og er ikke en bevisst og planlagt del av bydelens eller kommunens tilbud til innvandrere og flyktninger, om vi da ser vekk fra den obligatoriske helseopplysningen knyttet til tilbudet for nyankomne flyktninger ved introduksjonsordningen. Enkelte voksenopplæringssentre har trim og helseopplysningstilbud med eventuell matlagning i perioder, men få har ernæringsopplysning som en fast tilbudsordning. Ernærings- og treningstilbud finnes det få av, kun i enkelte bydeler eller kommuner.
Til tross for at innvandrere som gruppe er gjennomgående svakere økonomisk stilt, så er de undersøkte treningstilbudene som finnes økonomisk sårbare. Dette vil si at de fleste av tilbudene som har fysisk aktivitet lever av årlige bevilgninger, som gjenvurderes fra år til år. I lys av dette påpeker MiA viktigheten av enkelte innvandrergruppers initiativtiltak, hvor de organiserer idrettsaktiviteter på egen hånd, som f.eks i egne fotballklubber. Områder slik som skolefritidsordninger og foreldregrupper nevnes også som svært sentrale innenfor vurderingen av ernæring og treningstilbud, til tross for at disse ikke i første omgang har en spesiell satsing for flyktninger og andre minoritetsnordmenn.
Shaista Ayub, fagrepresentant ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring av kronisk sykdom, sier til Utrop at det ikke er lett å gi en helt ensidig svar på hvorfor minoritetskvinner er overrepresentert i overvektsstatistikken.
– Her gjelder det å ta tak i mange utfordringer og situasjoner. Av erfaring vet vi at det er vanskeligere å nå minoritetskvinner, ettersom de er lite deltagende i det offentlige liv, men vi må og huske at ingen grupper er homogene.
Hun hevder at det er spesielt faktorer som kultur, tilgjengelighet og pris som avgjør den enkelte minoritetsgruppes helsesituasjon.
– Hos enkelte har vi sett at helse prioriteres ikke, ettersom man sliter med ugunstig økonomi fra før. Vi har også sett eksempler på at folk som prises ut på de fleste områdene, også spiser billig lavkvalitetsmat. Selv tror jeg at ytterligere tilrettelegging av et fullgodt tilbud kan være en start, samtidig som at folk blir bevisstgjorte og innprentes en kultur om at det skal være viktig å holde seg i form. Fram til nå har man vært ganske uvitende om dette. Shaista innrømmer at det vil ta tid å endre en situasjon som har vart lenge:
– Som jeg nevnte tidligere, ligger nøkkelen i å skape et solid og tilrettelagt tilbud for denne gruppen. Vi kan ikke holde på med det samme som vi har gjort den siste tiden, hvor man har et tilbud som legges ned etter knapt to års bruk fordi kommunen eller bydelene ikke har råd til tilskudd. Bevilgningene kommer helt tilfeldig, noen bydeler får masse og andre får lite eller ingenting. Skal vi nå målet om et fast tilbud for fysisk fostring for minoriteter, så trenger vi systematisering.